§ 2-3 angir særskilte bestemmelser for Oslo kommune, blant annet at Oslo kommune skal holdes utenfor Barne-, ungdoms-, og familieetaten. I praksis innebærer dette blant annet at Oslo kommune vil være regionalt nivå, og de barneverninstitusjoner som drives av Oslo kommune vil være lokalt nivå. Som følge av dette vil Oslo kommune ikke kunne kreve …
Bestemmelsen omhandler oppgave- og ansvarsfordelingen mellom de statlige barnevernmyndighetene. Første ledd viser til de oppgavene som skal ivaretas direkte av staten ved departementet. Etter bokstav a) har departementet et ansvar som går utover det å føre tilsyn med at praksis på barnevernområdet er i samsvar med regelverket. Dette innebærer at departementet skal sørge for at …
Bestemmelsen regulerer den organisatoriske inndelingen av de statlige barnevernmyndigheter. Det er departementet som leder de øvrige statlige barnevernmyndighetene. Det sentrale nivået er Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, det regionale nivået er etatens regioner, og det lokale nivået er institusjonene. Bestemmelsen ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 63, for å fremme statlige barnevernmyndigheters faktiske organisering …
Kapittelets formål er å fastsette ansvarsfordelingen mellom kommunen og staten. Bestemmelsens virkeområde er kommunens barnevernsmyndigheter. Utgangspunktet er at kommunens ansvar omfatter de offentlige barnevernoppgavene som ikke er tillagt et statlig organ. Dette gjelder likevel ikke Oslo kommune, som har ansvaret for oppgaver som er tillagt statlige myndigheter. Kommunene er pålagt en internkontrollplikt, som skal sikre …
Bestemmelsen er tatt inn i lov 20. april 2018 nr. 5. Formålet er å sikre god dialog mellom foreldre og barn og barnevern. Større tillit til barnevernet fører til at flere barn får hjelp som virker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Et godt barnevern forutsetter dermed et godt samarbeid mellom barn og foreldre. …
Dette er en ny bestemmelse i barnevernloven, og dens formål er å sikre barnets rett til medvirkning i alle forhold som påvirker barnet. Tidligere var myndighetene forpliktet til å tilrettelegge for at barnet skulle få medvirke. Hensynet bak bestemmelsen er å fremheve barnets rett til å bli hørt etter FNs barnekonvensjon art. 12 og Grunnloven …
Bestemmelsen sikrer barn rett til samtlige tiltak etter barnevernloven, når vilkårene for tiltak er oppfylt. Lovbestemmelsen ble tilføyd barnevernloven ved lov av 20. april 2018 nr. 5, blant annet i anledning at flere offentlige utredninger har gitt anbefalinger om at barnevernloven bør bli en rettighetslov. Tiltakene det er snakk om innebærer både frivillige tiltak og …
§ 1-4 lovfester barnevernets plikt til å yte tjenester og tiltak på en forsvarlig måte. Bestemmelsen ble tillagt loven ved endring ved lov 21. juni 2013 nr. 63. Både det kommunale og det statlige barnevernet omfattes av plikten, og innholdet i kravet om «forsvarlig» bestemmes av gjeldende barnevernfaglig vurderinger og normer om hva som anses …
Barnevernloven gjelder i utgangspunktet for barn under 18 år. Det kan gjøres unntak i tilfeller der det allerede er inne tiltak overfor barnet, og han eller hun gir sitt samtykke. Dersom et barn er fylt 18, kan det ikke treffes tiltak av loven, med mindre det allerede er inne tiltak overfor barnet. Tiltakene det her er …
Barnevernloven § 1-2 regulerer virkeområdet for barneverntjenestens kompetanse. Bestemmelsen slår fast at barneverntjenesten kan utføre tjenester og tiltak etter loven, så lenge barnet har vanlig bosted og oppholder seg i riket. Det er barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolene som etter en konkret vurdering kan komme frem til om vilkårene er oppfylt. I vurderingen er det barnets …