Barnevernloven § 1-3 med lovkommentar

Barnevernloven § 1-3 med lovkommentar

Barnevernloven gjelder i utgangspunktet for barn under 18 år. Det kan gjøres unntak i tilfeller der det allerede er inne tiltak overfor barnet, og han eller hun gir sitt samtykke.


Dersom et barn er fylt 18, kan det ikke treffes tiltak av loven, med mindre det allerede er inne tiltak overfor barnet. Tiltakene det her er snakk om er hjelpetiltak eksempelvis i form av plassering i fosterhjem eller institusjon. Barnet har et valg om å samtykke, og hvis han eller hun gjør det, kan tiltakene som allerede er inne enten opprettholdes eller erstattes av nye.

Sist bestemmelsen ble endret (ved lov av 26. juni 1998 nr. 42), var poenget å framheve barnevernets ansvar overfor barn som er under tiltak når de fyller 18 år. Aldersgrensen ble da også utvidet fra 20 til 23 år. Intensjonen med endringen var også å gi større rom for fleksibilitet, slik at tiltakene i større grad kan bidra bli at ungdommen blir mer selvhjulpen.

Det følger av § 4-1 at man i vurderingen når man skal «finne tiltak», skal legge vekt på hva som er «til beste for barnet».

Barnevernloven § 1-3


§ 1-3.Hvem loven gjelder for.

Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år.

Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år.​1 Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.