Barnevernloven § 2-3 med lovkommentar
Bestemmelsen omhandler oppgave- og ansvarsfordelingen mellom de statlige barnevernmyndighetene.
Første ledd viser til de oppgavene som skal ivaretas direkte av staten ved departementet. Etter bokstav a) har departementet et ansvar som går utover det å føre tilsyn med at praksis på barnevernområdet er i samsvar med regelverket. Dette innebærer at departementet skal sørge for at regelverket anvendes på en måte som sikrer et godt barnevern. Bokstav b) pålegger departementet å følge opp erfaringene med loven. Det vil si at departementet skal etterprøve den faktiske praktiseringen av loven, for så å følge opp med forslag til endringer der det eventuelt kan vise seg å være nødvendig. Siden barnevernloven trådte i kraft, er det foretatt en rekke lovendringer, som har vist behovet for nettopp disse endringene. Bokstav c) viser til at departementene skal gi de retningslinjer og instrukser som er nødvendige for å sikre at regelverket anvendes riktig og på en måte som fremmer et godt barnevern. Bokstav d) pålegger departementet et ansvar for at det drives forskning på barnevernområdet. Bokstav e) nedfeller departementets ansvar for utdanningstilbud. Kvaliteten på arbeidet som gjøres på barnevernområdet, avhenger av den faglige kompetansen til den enkelte arbeider i barnevernet. Av bokstav f) fremkommer det at departementet skal sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell for barneverntjenesten. Sosiallovutvalget har også uttalt at departementet har en viktig oppgave hva gjelder informasjon overfor allmennheten.
Andre ledd viser til Barne-, ungdoms-, og familieetatens ansvar og oppgaver etter barnevernloven. Bestemmelsen er ikke uttømmende. Bokstav a) pålegger Barne-, ungdoms-, og familieetaten plikt til å bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bokstav b) fastsetter et rekrutteringsansvar som tillegges Barne-, ungdoms-, og familieetaten. Det innebærer et ansvar for at det finnes tilstrekkelig tilgang på fosterhjem for barn med ulike behov. Det fremgår av bokstav c) at Barne-, ungdoms,- og familieetaten også har ansvaret for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Ansvaret for den konkrete opplæring og veiledningen fosterforeldre og fosterforeldre har behov for, tillegges kommunen.
Det fremkommer videre av bestemmelsen at Barne-, ungdoms-, og familieetaten pålegges å drive internkontroll for å sikre at etatens oppgaver utføres i samsvar med loven. Fylkesmannen har som oppgave å føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune, for å se til at de løser sine forpliktelser etter barnevernloven på en forsvarlig måte. I dette ligger også at fylkesmannen har plikt til å komme med råd og veiledning til kommunene.
Det er institusjonene som utgjør de statlige barnevernmyndighetene på lokalt nivå, og disse har etter loven myndighet til å treffe visse avgjørelser overfor de barna som bor i institusjoner. Dette gjelder avgjørelser som er å anse som enkeltvedtak. Videre gir bestemmelsen myndighet for departementene til å kreve at kommunene gir opplysninger som er nødvendige for at departementet skal kunne utføre sine oppgaver. I dette ligger at departementet i prinsippet kan få tilgang til personopplysninger som er underlagt taushetsplikt.
§ 2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet
Departementet skal
a) føre tilsyn med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål,
b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket,
c) gi de retningslinjer og instrukser som er nødvendige for å nå mål som er nevnt i bokstav a,
d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven,
e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personell, og at de som skal anvende loven ellers får forsvarlig veiledning,
f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som barneverntjenesten kan bruke. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal
a) etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet,
b) ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem,
c) ha ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal ha internkontroll for å sikre at oppgavene utføres i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Barne-, ungdoms- og familieetaten må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll.
Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå. Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner, jf. § 2-3b. Fylkesmannen skal også sørge for at kommunene får råd og veiledning.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av tilsynet, jf. fjerde ledd.
Barneverninstitusjonene er statlig barnevernmyndighet på lokalt nivå, jf. kapittel 5.
Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet skal kunne utføre sine oppgaver etter første ledd. Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at kommunale organer som hører under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne utøve sine tilsynsoppgaver i henhold til loven. Statlige sentrale myndigheter, statlige regionale myndigheter, Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at alle institusjoner og sentre for foreldre og barn som omfattes av kapittel 5 i loven, og omsorgssentre for mindreårige som omfattes av kapittel 5 A i loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at myndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Disse myndigheter kan også kreve adgang til alle institusjoner og sentre for foreldre og barn som går inn under kapittel 5, og omsorgssentre for mindreårige som går inn under kapittel 5 A.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om statlige barnevernmyndigheters myndighet, oppgaver og organisering på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
