Barnevernloven § 3-2 a med lovkommentar
Bestemmelsen ble tillagt ved endringslov 19. juni 2009 nr. 45. Formålet med innføringen er at barn som har behov for både langvarige barneverntiltak og langvarige tiltak fra andre tjenester skal få et tilbud som er helhetlig og individuelt tilpasset.
Plikten er ment å innebære at samarbeidet skal føre til en mer samkjørt plan, gjennom en felles tiltakskjede for barnet.
Det er flere forutsetninger som må ligge til grunn for at det skal foreligge en plikt for å utarbeide en individuell plan. For det første må det være behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester. For det andre er det uttalt i forarbeidene at det ved vurderingen av hva som er «langvarig» må tas med i betraktningen hensyn til tiltakets art samt barnets alder. Videre skal det være «nødvendig» med en individuell plan, noe som ut fra ordlyden vil innebære relativt betydelige tiltak fra flere tjenester.
For utarbeidelse av en individuell plan må det foreligge samtykke. Utgangspunktet er at det ligger hos foreldrene å samtykke, men dersom barnet er 15 år eller eldre, må også barnet selv samtykke. I tilfellene der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter §§ 4-8 og 4-12 eller barnet er plassert midlertidig utenfor hjemmet med hjemmel i § 4-6 annet ledd, fremgår det av forarbeidene at det er barneverntjenesten som overtar foreldrenes kompetanse til å samtykke.
§ 3-2 a. Plikt til å utarbeide individuell plan
Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke grupper av barn plikten omfatter, og om planens innhold.
