Barnevernloven § 3-4 med lovkommentar
Bestemmelsen omhandler overgangen mellom å være ved asyl eller flyktningemottak til bosetning i kommunen. Kommunen har en plikt til å vurdere hva som vil være «egnet botiltak» for det enkelte barnet.
Første ledd
Det fremgår av forarbeidene at det i utgangspunktet er staten som har omsorgsansvaret i de tilfeller der enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere kommer til Norge uten foreldre. Dette ansvaret består frem til barnet utflytter til en av kommunene. Når det er fattet vedtak om bosettingen ligger plikten til å vurdere hva som vil være et «egnet botiltak» for hvert barn hos kommunen.
Det er ikke nødvendigvis barneverntjenesten alene som skal foreta bosettingsarbeidet, da vurderingen i de fleste tilfeller også vil kreve flyktning- og barnefaglig kompetanse. Av forarbeidene fremgår det videre at den enslige mindreårige selv skal involveres i vurderingen. Her er det vist til barnekonvensjonen artikkel 12, om barns rettigheter til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for dem, og at disse synspunktene skal vektes i samsvar med barnets alder og modenhet.
Ordlyden «botiltak» åpner for ulike løsninger tilpasset den enkelte. I praksis vil det si at noen vil kunne bosettes hos slektninger, på hybel eller i bokollektiv. For de yngre barna vil alternativene eksempelvis være plassering i fosterhjem eller eventuelt hos slektninger som er egnet.
Andre ledd
Når det i bosettingsarbeidet etter første ledd skal foretas en vurdering, kan det fremkomme opplysninger som tilsier at barnet har behov for særskilte tiltak som ikke dekkes av bestemmelsen her. I disse tilfellene har barneverntjenesten plikt og ansvar til å foreta undersøkelser etter barnevernloven § 4-3. Andre ledd i denne bestemmelsen har ingen direkte selvstendig betydning, da undersøkelsesplikten følger direkte av § 4-3.
§ 3-4. Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.
Ved bosetting av enslige mindreårige som har framsatt søknad om asyl2 eller som har fått opphold på grunnlag av slik søknad, skal kommunen foreta en vurdering av den enkeltes behov og på denne bakgrunn tilby egnet botiltak. Kongen kan gi forskrift om kommunens oppgaver knyttet til bosetting.
Dersom kommunen i forbindelse med vurderingen etter første ledd finner rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel 4, skal barneverntjenesten undersøke forholdet, jf. § 4-3.
