Barnevernloven § 4-1 med lovkommentar
Bestemmelsen understreker formålet med reglene i barnevernloven. Barnets beste er et av barnevernlovens grunnprinsipper, og et viktig poeng er at det ikke skal iverksettes tiltak etter barnevernloven dersom dette ikke viser seg å være til barnets beste. Hensynet følger også uttrykkelig av Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen art. 3.
Det fremgår av forarbeidene til endringslov til barnevernloven i 2013 at grunnprinsippet i barnevernloven innebærer «…[a]t barnevernet skal foreta en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av hva som vil være til barnets beste i det enkelte og konkrete tilfellet».
Innledningsvis må det alltid tas stilling til om grunnvilkårene for det aktuelle barneverntiltaket er oppfylt. Dersom eksempelvis vilkårene for omsorgsovertakelse etter § 4-12 første og andre ledd er oppfylt, innebærer § 4-1 at omsorgsovertakelse likevel ikke kan vedtas med mindre det vurderes at situasjonen med omsorgsovertakelse er til barnets beste. Dermed vil det avslutningsvis alltid foregå en vurdering på hva som vil være til barnets beste, etter at det er lagt til grunn at lovens øvrige vilkår er oppfylt.
I en barnevernssak vil det i praksis ofte være motstrid mellom hva som vil være det beste med hensyn til foreldrene og barnet. For foreldrene vil det ofte virke inngripende og belastende dersom barnet flyttes fra hjemmet. Av forarbeidene av endringslov til barnevernloven i 2013 fremgår det at «Barnets grunnleggende behov for beskyttelse og omsorg skal vektlegges framfor foreldrenes rettigheter». Det legges med andre ord til grunn at foreldrenes behov vil være underordnet hensynet til barnets beste i tilfeller der disse kolliderer.
Ved vurderingen av hva som er til barnets beste, er det flere momenter som skal tillegges betydning. Det fremgår uttrykkelig av bestemmelsens andre punktum at barnet har rett til en stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Dette vil være særlig aktuelt i tilfeller der det eksempelvis er snakk om å flytte barnet fra biologiske foreldre til fosterforeldre, eller motsatt. Videre sikter barnets behov for «stabilitet og kontinuitet» til de tilfellene der barnet blir flyttet fra sine biologiske foreldre. Her fremgår det av lovteksten at det skal legges vekt på å opprettholde kontakten med barnets biologiske foreldre.
Et annet moment i vurderingen av hva som er til barnets beste, er barnets egen mening. Hvor stor vekt dette skal tillegges avhenger av barnets alder og modenhet.
§ 4-1. Hensynet til barnets beste
Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.
