Barnevernloven § 4-10 med lovkommentar
Det følger av foreldreansvaret at foreldrene i utgangspunktet har kompetansen til å bestemme over medisinske undersøkelser og behandlinger av sine egne barn. Imidlertid hjemler § 4-10 barneverntjenestens rett til å gripe inn i foreldrenes bestemmelsesrett og vedta undersøkelse og behandling i de tilfellene der foreldrenes beslutning setter helsen til barnet i fare.
Foreldrenes mistillit til behandlingsapparatet, eller et ønske om å forsøke alternative behandlingsmetoder, kan være en av flere grunner til at barn ikke får tilstrekkelig medisinsk undersøkelse og behandling. En annen årsak kan være at foreldrene ikke ser barnets behov for hjelp i en skade- eller sykdomssituasjon. Videre kan livssyn og tilknytning til religiøse bevegelser være kilde til avståelse fra undersøkelse eller behandling. Et praktisk eksempel på dette er at medlemmer av Jehovas vitner ikke aksepterer blodoverføring.
For at det skal kunne treffes vedtak etter § 4-10, må vilkåret om at barnet har en livstruende eller annen alvorlig sykdom/skade være oppfylt. Det presiseres videre at det utelukkende må være snakk om en medisinsk undersøkelse eller behandling, jf. bestemmelsens overskrift. Ordlyden «sykdom» må omfatte psykiske lidelser så vel som fysiske, så lenge sykdommen forutsetter medisinsk behandling. Dersom det er tale om psykiske lidelser som ikke faller under ordlyden her, det vil si ikke kan betegnes som sykdom i medisinsk forstand, kan det treffes vedtak etter § 4-11.
Virkningene av at det treffes vedtak etter § 4-10 kan være at barnet skal undersøkes av lege – dette kan foregå i hjemmet, på legekontor eller eventuelt på sykehus. Foreldrene vil beholde foreldreansvaret for barnet utover de virkninger og vedtak som følger av anvendelsen av bestemmelsen. På tidspunktet barnet der barnet er under undersøkelse etter bestemmelsen, har ikke barnverntjenesten rett til å begrense eller regulere andre forhold rundt barnet enn det som er nødvendig. Det vil eksempelvis si at dersom barnet er på sykehus, kan ikke barneverntjenesten nekte foreldrene å komme på besøk. Etter at undersøkelse og behandling er over, skal vedtaket falle bort.
Selv om foreldrenes bestemmelsesrett innskrenkes etter § 4-10, gir ikke bestemmelsen hjemmel til å begrense barnets selvbestemmelsesrett. Det vil si at selvbestemmelsesretten består, og barn som har nådd en viss alder har rett til å ytre seg angående medisinsk undersøkelse og behandling.
Dersom barnverntjenesten kommer til en vurdering av at vedtak etter bestemmelsen ikke beskytter barnet i tilstrekkelig grad, kan det treffes vedtak etter § 4-12 bokstav b. Dette kan eksempelvis være i tilfeller der situasjonen til barnet forutsetter langvarig behandling, eller i tilfeller det foreldrene motsetter seg å samarbeide selv om det er snakk om nødvendig behandling for barnet. Imidlertid presiseres det i § 4-12 andre ledd at bestemmelsen ikke skal komme til anvendelse dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet etter § 4-10.
Det er kun fylkesnemnda som kan treffe tiltak etter § 4-10.
§ 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling.
Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.
