Barnevernloven § 4-12 med lovkommentar
Bestemmelsen omhandler omsorgsovertakelse, og er den mest sentrale av disse bestemmelsene. § 4-12 suppleres av § 4-8 andre og tredje ledd, som tar for seg omsorgsovertakelse av nyfødte barn og barn plassert utenfor hjemmet. Omsorgsovertakelse av barnet er svært inngripende for foreldrene, og innebærer en innskrenkning av foreldreansvaret. Foreldrene beholder imidlertid et begrenset restansvar overfor barnet. Det klare utgangspunktet er at § 4-12 er ment å anvendes i de situasjoner der barnet bor hjemme hos foreldrene. Imidlertid kan bestemmelsen også komme til anvendelse der barnet bor hos andre under forhold som er beskrevet i paragrafen.
I de tilfellene der barnet bor hos andre bør barneverntjenesten innledningsvis henvende seg til foreldrene for å gi dem en sjanse til å endre på forholdene. Dersom det viser seg at foreldrene av ulike årsaker ikke er kapable til å foreta de justeringer som er nødvendige, vil barneverntjenesten kunne gripe inn med vedtak etter § 4-12. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, må foreldrene utsette barnet for omsorgssvikt. Dersom situasjonen er slik at barnet blir tilfredsstillende ivaretatt av andre, må en eventuell omsorgsovertakelse hjemles i § 4-8 andre eller tredje ledd.
§ 4-12 er en kan-regel, i motsetning flesteparten av de øvrige tiltaksbestemmelsene i loven. Av det følger at barnevernmyndighetene kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse. Likevel er de ikke underlagt noen plikt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med vedtaket om at hjelpetiltak må være prøvd eller vurdert til å ha liten nytteeffekt før § 4-12 kommer til anvendelse, jf. bestemmelsens andre ledd. Det er også et krav at omsorgsovertakelsen må være til barnets beste, jf. § 4-1.
Vedtaket skal rettes mot foreldrene som har omsorgen for barnet. Dersom foreldrene til barnet deler foreldreansvaret og utøver den daglige omsorgen for barnet i fellesskap, skal et vedtak rettes mot begge foreldrene. Dersom bare den ene har omsorgen for barnet alene, skal vedtaket rettes mot han eller henne. Foreldrene skal så tidlig som mulig få tilstrekkelig informasjon om hvilke rettigheter de har etter barneloven. For å avklare hvem vedtaket om omsorgsovertakelse skal rette seg mot, er det avgjørende å finne ut av hvem som har foreldreansvar og daglig omsorg så fort som mulig. Spørsmålet om fordeling av omsorg og foreldreansvar mellom foreldrene reguleres ikke av barnevernloven, men av barneloven.
Foreldrene står fritt til å avtale at barnet skal bo hos far dersom mor fritas for omsorgen for barnet. Denne avtalen vil være bindende både mellom partene og for barneverntjenesten. Avtalen kan inngås både før og etter vedtaket om omsorgsovertakelse. Dersom avtalen gjøres etter omsorgsovertakelsen mot mor, og barnverntjenesten vurderer situasjonen dithen at heller ikke far er kapabel til å gi barnet den nødvendige omsorgen, må barneverntjenesten forberede ny sak om omsorgsovertakelse mot far.
Dersom foreldrene ikke blir enige om foreldreansvar og daglig omsorg, har begge mulighet til å reise sak for retten. Før det eventuelt reises sak, er det et vilkår at foreldre med barn under 16 år har deltatt i mekling i forkant, jf. barneloven § 51. Dersom det reises sak, kan retten i kraft av midlertidig forføyning fastsette hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorgen eller foreldreansvaret, etter krav fra en part, jf. barneloven § 60. Dersom særlige grunner taler for det, kan retten også treffe midlertidig avgjørelse også før saken er reist, jf. barneloven § 60 tredje ledd.
Det er fastslått i Høyesterett at en forelder har rett til å gå til søksmål mot den andre vedrørende fordelingen av foreldreansvar og daglig omsorg etter barneloven, til tross for at det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven, jf. eksempelvis Rt. 2000 s. 1351.
Det presiseres at en omsorgsovertakelse etter § 4-12 krever klar hjemmel i lov. Dette i likhet med andre tvangstiltak. Bakgrunnen for dette er blant annet viktigheten av en saksbehandling som opprettholder rettssikkerheten til både foreldre og barn på en forutsigbar måte.
Første ledd bokstav a)
Bestemmelsen gjelder alvorlige mangler ved barnets daglige omsorg, eller i forhold til den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin utvikling. Det er barnets nåtidssituasjon som er avgjørende for de vurderingene som må gjøres etter bestemmelsen. Det fremgår av forarbeidene at det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis «klart uholdbar», og at ikke ethvert avvik fra situasjoner kan være grunnlag for å treffe vedtak om omsorgsovertakelse.
Formålet med bestemmelsen er å fange opp alvorlige mangler i den daglige fysiske omsorgen. Her omfattes behovet for trygge boforhold, mat, klær, og videre oppfølging av barnet som er nødvendig for dets utvikling, slik som helsestasjon, barnehage og skole. Videre omfattes også mangler i den emosjonelle kontakten mellom barn og foreldre av bestemmelsen. Det følger av forarbeidene at eksempelvis følelsesmessig avvisning av barnet, samt tilfeller hvor foreldrene ikke er i stand til å dekke barnets kontaktbehov, faller inn under ordlyden «personlig kontakt og trygghet». Ofte kan begrepene samles i en og samme vurdering.
Etter bokstav a er det tilstrekkelig at det foreligger aktuell omsorgssvikt, og det er ikke et krav at omsorgssvikten må bevises i form av synlige skader.
Første ledd bokstav b)
Bestemmelsen gjelder mangel på omsorg for barn som er syke og funksjonshemmede. Uttrykket «spesielt hjelpetrengende» omfatter barn som har særlig behov for trygghet, som følge av påkjenninger det har vært utsatt for i familien eller miljøet. Begrepet»funksjonshemmet» dekker funksjonshemminger både av psykisk og fysisk art. Det følger av forarbeidene at barn med alvorlige atferdsvansker også kan omfattes av bestemmelsen. Eksempler på alvorlige atferdsvansker, kan være alvorlig eller gjentatt kriminalitet, og vedvarende misbruk av rusmidler. Omsorgsovertakelse etter bestemmelsen må suppleres av tiltakene etter §§ 4-24 til 4-26. Disse bestemmelsene hjemler tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker.
Første ledd bokstav c)
Bokstav c gjelder for tilfellene der et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet. Dersom det fattes vedtak etter bestemmelsen, vil som regel vilkårene etter bokstav a og b også være oppfylt. Bakgrunnen for bestemmelsen er derfor at mishandling av barn er ansett som svært alvorlig. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen er ment å omfatte både fysisk mishandling, slik som eksempelvis seksuelle overgrep, og psykisk sjikane, slik som trakassering og vedvarende mindre overgrep.
Bokstav c må ses i sammenheng med § 4-12 andre ledd første setning. Dersom barnet eksempelvis blir mishandlet, og denne personen flytter ut av hjemmet og ikke lenger utgjør noen trussel mot barnet, kan ikke mishandlingen lenger begrunne en omsorgsovertakelse.
Første ledd bokstav d)
Vilkåret for omsorgsovertakelse etter bokstav d skiller seg fra vilkårene i bokstav a, b og c, fordi at vedtak kan fattes til tross for at barnets situasjon på vedtakstidspunktet vurderes som tilfredsstillende. Vurderingstemaet etter denne bestemmelsen er hvorvidt det foreligger skaderisiko på sikt. Risikoen må ha sammenheng med alvorlig skade på barnets utvikling eller helse, og skaden må være forårsaket foreldrenes mangel på ansvar overfor barnet. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen tar sikte på å fange opp situasjoner der foreldrene er tilbakestående eller har mer alvorlige sinnslidelser. Da bestemmelsen retter seg mot en fremtidig situasjon, fremgår det av ordlyden «overveiende sannsynlig» at terskelen for å anvende bestemmelsen er relativt høy.
Andre ledd
I andre ledd oppstilles det et nødvendighetskriterium som innskrenker adgangen til å vedta omsorgsovertakelse, selv om vilkårene etter første ledd er oppfylt. Det fremgår av andre ledd at et vedtak bare kan fattes dersom det er nødvendig ut fra barnets situasjon på tidspunktet for vedtakelse. Kritiske hendelser som tidligere har funnet sted i hjemmet, skal ikke være av avgjørende betydning i vurderingen, dersom det anses som lite sannsynlig at noe lignende vil oppstå igjen.
Det kan ikke vedtas omsorgsovertakelse dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved mindre inngripende tiltak, jf. §§ 4-4-, 4-10 og 4-11. Videre kan det heller ikke fattes vedtak om omsorgsovertakelse dersom plasseringen foreslått av barneverntjenesten ikke vil bedre situasjonen for barnet, slik den er boende hjemme.
Tredje ledd
Vedtak om å overta omsorgen for barn skal fattes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Med unntak av foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn etter § 4-9 første ledd, jf. § 4-8 andre ledd andre punktum, kan vedtak om omsorgsovertakelse kun fattes etter at saken er behandlet etter saksbehandlingsreglene som oppstilles i kapittel 7.
§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnetEt vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.
Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.
