Barnevernloven § 4-15 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-15 med lovkommentar

Bestemmelsen kommer utelukkende til anvendelse i de tilfellene der barnet plasseres utenfor hjemmet etter vedtak om omsorgsovertakelse. Ved vurderingen av egnet plasseringssted er det en rekke momenter som må tas med i betraktningen, blant annet valg mellom alternativene i § 4-14, og valg av fosterhjem eller den konkrete institusjon.


Første ledd

Bestemmelsens første ledd tar sikte på å utlede generelle retningslinjer for valg av plasseringssted i det enkelte tilfellet. Et av de viktigste hensynene bak bestemmelsen er å sikre barnets stabilitet, og unngå at barnet senere må flytte igjen. Ved vurderingen skal det tas hensyn til barnets behov i det enkelte tilfelle. Det følger videre av første punktum at det skal tas hensyn til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø.

Ved endringslov 1. august 2003 nr. 86 ble det lagt til et nytt annet punktum i første ledd. Der fremgår at det også skal tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Tidligere fremgikk dette av forarbeidene, men i 2003 ble det nedfelt i loven. Det følger av det nevnte at det ved valg av plasseringssted i det enkelte tilfellet skal søkes et fosterhjem som har den samme etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn som barnet. I praksis vil dette derimot ikke alltid la seg gjøre, spesielt i tilfellene der barnet tilhører en minoritetsgruppe. I disse tilfellene kan det tas hensyn ved å la være å plassere barnet hos noen som aktivt praktiserer et annet livssyn enn barnet. I det enkelte tilfellet vil det eksempelvis være mer aktuelt å plassere barnet hos et fosterhjem som har et mer nøytralt livssyn.

Etter § 4-15 første ledd siste punktum skal det ved valg av plasseringssted videre tas hensyn til vedtakets antatte varighet, og til hvorvidt det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene. I praksis vil det si at det må tas hensyn til at det kan la seg gjøre for barnet å ha samvær og kontakt med sine foreldre. Videre må barneverntjenesten velge fosterforeldre som har en positiv innstilling til barnets eventuelle ønske om kontakt med foreldrene.

Andre ledd

§ 4-15 andre ledd tar for seg reglene om saksbehandling og vedtaksmyndighet. Det følger av bestemmelsens andre ledd tredje punktum samt forarbeidene at barneverntjenesten når den legger frem et forslag om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda, også skal legge frem forslag om hvordan barnet skal plasseres. Barneverntjenesten må ikke oppgi navn på det konkrete fosterhjem eller institusjon, men den må foreslå et av de plasseringsalternativene som ligger innenfor § 4-14. Deretter  skal fylkesnemnda foreta en avgjørelse av hvilket plasseringsalternativ som er mest egnet gjennom sitt vedtak.

Det er ingenting i veien for at fylkesnemnda velger å stille vilkår for plasseringen i sitt vedtak. Et eksempel på et slikt vilkår kan være at barnet skal plasseres i samme fosterhjem som finnes i samme by som foreldrenes hjem. Videre kan fylkesnemnda stille vilkår for valg av det konkrete fosterhjem. Det vil særlig være aktuelt i tilfeller der fylkesnemnda vurderer situasjonen slik at et vedtak kun vil være til barnets beste etter § 4-1 dersom barnet blir plassert i et bestemt fosterhjem. Dette kan eksempelvis være et fosterhjem som består av nære slektninger. Det følger av § 4-22 at barneverntjenesten uansett alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

For at fylkesnemnda kan stille vilkår om et bestemt fosterhjem, er det en forutsetning at de er tilstrekkelig informert om forholdene rundt fosterhjemmet. Det klare utgangspunkt må være at fosterhjemmet oppfyller vilkårene for godkjenning etter § 4-22. Det følger av bestemmelsens siste ledd at det er kommunens barneverntjeneste som har myndighet til å godkjenne fosterhjem. Imidlertid må det legges til grunn at det kreves helt spesielle omstendigheter for at barneverntjenesten skal ha mulighet til å overprøve fylkesnemndas vurdering.

Dersom fylkesnemnda har fattet beslutning om at barnet skal plasseres i en institusjon, er det ikke adgang til å plassere barn i fosterhjem. I enkelte tilfeller, hvor en vedtatt plassering ikke fungerer tilfredsstillende for barnet, kan barneverntjenesten flytte barnet med hjemmel i § 4-17.

Tredje ledd

Det følger av bestemmelsens tredje ledd tredje punktum at barneverntjenesten allerede på vedtakelsestidspunktet må vedta en plan for barnets omsorgssituasjon. Planen innebærer en foreløpig vurdering av hvilke forutsetninger fylkesnemnda og barneverntjenesten legger til grunn med hensyn til vedtakets og plasseringens formål og varighet. Imidlertid vil ikke den foreløpige planen være bindende for partene utover det som fremkommer i fylkesnemndas vedtak.

Det følger videre av bestemmelsens tredje ledd andre punktum at dersom omsorgsovertakelsen vil vare i lengre tid, skal barneverntjenesten vedta en plan for den fremtidige omsorgssituasjonen til barnet. Hensynet bak planen er å avløse den foreløpige planen som skal vedtas på tidspunktet for omsorgsovertakelse. Dette er fordi det ofte vil være behov for å se an situasjonen før det vedtas en mer fremtidig plan for barnet.

Planen bør ikke vedtas før barneverntjenesten innehar tilstrekkelige opplysninger og informasjon om barnet og foreldrenes situasjon. På denne måten vil planen bli best mulig tilpasset. Videre skal ikke planen være bindende or partene, blant annet fordi det skal være mulig å endre planen dersom forholdene endrer seg.

Fjerde ledd

Utgangspunktet er at barnevernloven gjelder for barn under 18 år. En modifisering av dette utgangspunktet er at tiltak som opprettholdes for barn utover fylte 18 år, kan bestå dersom ungdommen selv samtykker, jf. 1-3 andre ledd. For barn som nærmer seg 18 år, og som er under vedtak om omsorgsovertakelse, har barneverntjenesten en plikt til å vurdere om plasseringen skal opprettholdes. Vurderingen skal skje i samarbeid med barnet. Hensynet bak bestemmelsen er å skape trygghet og forutsigbarhet for ungdommer som er mer utsatt.

I tilfellene der det er enighet mellom barneverntjenesten og ungdommen om at det fortsatt er behov for tiltak, skal det utarbeides en plan for fremtidige tiltak. Også denne planen kan endres, og den er heller ikke bindende for partene.


§ 4-15. Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle.

Innenfor den ramme som er fastsatt i § 4-14 skal stedet for plassering velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal videre tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene.

I sitt forslag til fylkesnemnda skal barneverntjenesten redegjøre for de synspunkter som bør legges til grunn for valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle. I sitt vedtak kan fylkesnemnda stille vilkår når det gjelder plasseringen. Kan barnet ikke plasseres slik det ble forutsatt i forslaget eller vedtaket, skal saken forelegges fylkesnemnda på nytt.

Allerede ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon. Senest to år etter fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den er falt bort.

I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.