Barnevernloven § 4-19 med lovkommentar
Første ledd presenterer det rettslige utgangspunktet for barn og foreldres samværsrett, andre ledd tar for seg samværets omfang, eventuelt samværsnekt og mulighet for hemmelig adresse. Det følger av tredje og fjerde ledd at andre enn foreldrene skal kunne kreve samvær. Bestemmelsens siste ledd gir en sperrefrist for å behandle spørsmålet om samvær på nytt før det er gått tolv måneder.
Første ledd
Det rettslige utgangspunktet er at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre når barnet er plassert utenfor hjemmet. Hensynet bak hovedregelen er at det for barnet vil ha en høy verdi å opprettholde kontakten med sine biologiske foreldre. Det følger av § 4-16 at barneverntjenesten har et ansvar i form av å legge opp til barnets samvær også med søsken. Bestemmelsen hjemler imidlertid den praktiske oppfølgingen og innretningen, og den hjemler dermed ikke en rett til samvær med søsken.
En avgjørelse om at en forelder ikke lenger skal ha samværsrett med barnet sitt kan følge av barneloven eller barnevernloven, se andre ledd.
Andre ledd
Det er fylkesnemnda som har myndighet til å regulere samværet mellom barnet og foreldrene, og bestemmelsen i andre ledd kommer bare til anvendelse når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. Hvis barnet er plassert i institusjon eller fosterhjem etter § 4-4 femte ledd eller §§ 4-24 og 4-26, kan verken barneverntjenesten eller fylkesnemnda regulere samværet. Dersom det er snakk om frivillige plasseringer etter § 4-4 femte ledd, vil samværsordningen baseres på avtale mellom foreldre og barneverntjenesten, og samvær som er avtalt eller fastslått etter barnelovens regler vil bestå. Ved plasseringer etter §§ 4-24 og 4-26 vil opplegget for behandlingen være avgjørende for hvor omfattende samværet skal bli.
Ved en omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda også fastsette samvær for foreldre som barnet ikke bor sammen med på tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Dette gjelder uavhengig av om forelderen har del i foreldreansvaret eller ikke. For tilfellene der foreldrene ikke bodde sammen med barnet på tidspunktet for vedtakelse, vil samværsretten ha som formål å sikre at kontakten med foreldrene opprettholdes. Det understrekes imidlertid at det følger ulike formål av barneloven og barnevernloven ved fastsettelse av samvær. Dermed må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av hvilket omfang en samværsrett etter barneloven skal ivaretas.
Utgangspunktet er videre at foreldre som ikke har en fastsatt samværsrett etter barneloven på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, har krav på å få spørsmålet om samværsrett regulert av fylkesnemnda. Tilfellene der det i forkant av omsorgsovertakelsen ikke har vært mulig å få tilgang til opplysninger om denne forelderen, medfører et unntak fra utgangspunktet. Det kan eksempelvis være tilfeller der forelderen er vanskelig å oppnå kontakt med fordi personen ikke har noen aktuell tilknytning til Norge.
Fylkesnemnda skal fastsette omfanget av samværsretten i forbindelse med at det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Utgangspunktet er som nevnt overfor at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre. Dette utgangspunktet modifiseres ved fylkesnemndas adgang til å begrense eller avskjære retten til samvær. Videre har fylkesnemnda adgang til å bestemme at foreldrene ikke har rett til å vite hvor barnet er.
I loven er det ikke gitt nærmere regler for fastsettelsen av samværet. Dermed må det tas utgangspunkt i § 4-1, der det fremgår at det skal legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Videre følger det av samværsretten at den også innebærer en rettighet for foreldrene, og dermed må det også tas hensyn til foreldrene ved fastsettelsen. Samvær vil kunne fastsettes i tilfellene der samværet ikke kan anses å være et gode for barnet, men det heller ikke vurderes til å være uheldig eller skadelig for barnet. Videre bygger barnevernloven på et grunnleggende biologisk prinsipp, hvilket underbygger egenverdien av å opprettholde kontakten med biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse. I de tilfellene der foreldrene er fratatt omsorgen for et barn, må fastsettelsen av samvær ses i lys av de vurderinger som ligger til grunn for vedtaket om omsorgsovertakelse. Ved fastsettelsen av samværsretten de sentrale momentene derfor være omsorgsvedtakets formål og antatte varighet, foruten de konkrete omstendigheter i den enkelte sak.
Avskjæring av foreldreansvar er et svært inngripende tiltak. I Den europeiske menneskerettighetsdomstol Johansen v. Norway EMD dom 7. august 1996 ble norske myndigheter dømt for brudd på menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 8. I dommen var EMD uenig i norske myndigheters valg av å frata moren barnet umiddelbart etter fødselen. EMD konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å beslutte et så inngripende vedtak i saken. Ifølge EMD er fratakelse av foreldreansvar og nektelse av samvær bare berettiget «in exceptional circumstances» (i ekstraordinære tilfeller), og kan bare rettferdiggjøres dersom tiltakene er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste.
Tredje ledd
Det følger av tredje ledd at det bare et barnets biologiske foreldre som har rett til samsvar med barnet med hjemmel i lov. Videre har personer som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted før omsorgsovertakelsen, og som kan dokumentere nær tilknytning til barnet, kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet. Av de som har forsørget barnet før omsorgsovertakelsen følger det av forarbeidene at bestemmelsen er ment å ta sikte på besteforeldre og andre nære slektninger som barnet har vært plassert hos etter en privat eller frivillig avtale. Videre fremgår det av forarbeidene at steforeldre kan være aktuelle for å kreve samvær etter bestemmelsen. Forutsetningen for kravet er at vedkommende må ha vært barnets omsorgsperson i foreldrenes sted over tid.
Fjerde ledd
Det følger av bestemmelsen at det er personer med nær eller særlig tilknytning til barnet som kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til spørsmålet om samvær, jf. fjerde ledd. Etter bokstav a kan barnets slektninger, eller andre med nær tilknytning til barnet, kreve å få sak om samvær behandlet når barnets kontakt med en forelders familie ellers ville ha vært utelukket fordi forelderen er død. Etter bokstav b kan den samme gruppen kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær med barnet skal være begrenset.
Femte ledd
Det følger av femte ledd at de private parter ikke kan kreve at en sak om samværsrett behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene. Dette innebærer at det er barneverntjenesten som kan fremme saken til behandling dersom det har skjedd endrede forhold som tilsier endringer i den vedtatte samværsordningen. Hensynet bak bestemmelsen om tolv måneder, er at det i saker om samvær ofte kan oppleves som destabiliserende og invaderende, og at det derfor er behov for en slik begrensning i adgangen til å kreve ny behandling, jf. forarbeidene. Bestemmelsen ble inntatt i loven ved endringslov 1. desember 2006 nr. 65 og trådte i kraft 1. januar 2007.
§ 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.
Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.
Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.
Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.
Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når
a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.
