Barnevernloven § 4-2 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-2 med lovkommentar

Bestemmelsen er en saksbehandlingsregel, og dens formål er å hindre at meldinger til barneverntjenesten ikke blir behandlet, med de alvorlige følgene dette kan få for barna det gjelder.


Første ledd

Mange barnevernsaker innledes ved at barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding om at et barn lever i vanskelige forhold. Meldingen kan komme i form av telefon, e-post eller fysisk fremmøte hos barneverntjenesten, og den kan sendes fra både offentlig ansatt og privatpersoner. I utgangspunktet har barneverntjenesten plikt til å gå gjennom alle meldinger som blir tilsendt, også de som er sendt anonymt. Barneverntjenesten vil likevel utvise noe mer forsiktighet med å følge opp anonyme meldinger, da det er en mulighet at de kan vise seg å være gitt i sjikanehensikt.

Det finnes eksempler på tilfeller der melderen oppgir eget navn, men ønsker å forbli anonym overfor den meldingen gjelder. I disse tilfellene kan barneverntjenesten unnta opplysninger om melderens identitet i henhold til forvaltningsloven § 19 b andre ledd. Av bestemmelsen fremkommer det at barneverntjenesten kan nekte parten innsyn i opplysninger som gjelder forhold som av særlige grunner ikke bør deles videre. Dette gjelder likevel ikke dersom det er av vesentlig betydning for parten å vite hvem kilden er.

Bestemmelsen her pålegger barneverntjenesten å gå gjennom meldingene, og vurdere om de gir grunn til videre undersøkelser. Dersom det er klart at meldingen ikke kan føre til tiltak etter barnevernloven, skal den umiddelbart henlegges. I flere tilfeller kan det være aktuelt å ta kontakt med melderen for å få opplysninger som kan bidra til vurderingen av om hvorvidt saken skal undersøkes nærmere eller ikke.

Hovedregelen er at barneverntjenesten har plikt til å gi tilbakemelding til den som har sendt en bekymringsmelding, jf. § 6-7 a. I de tilfellene der melder er en offentlig myndighet eller personer med taushetsplikt som følge av profesjon, følger det også en plikt hos barneverntjenesten til å informere om utfallet av meldingen.

Første punktum i bestemmelsens første ledd sier uttrykkelig at barneverntjenesten skal vurdere den absolutte fristen, som er en uke. Dette underbygger viktigheten av at en sak blir fanget opp så raskt som mulig, slik at det ikke oppstår såkalte mappebarn. Konsekvensen av at barneverntjenesten oversitter fristen er at fylkesmannen kan ilegge kommunen mulkt.

Andre ledd

Bestemmelsens andre ledd ble tillagt ved lov 20. april 2018 nr. 5 om endringer i barneloven mv., som omhandler bedre rettssikkerhet for både barn og foreldre. Leddet er en presisering av gjeldende rett, slik som nevnt i beskrivelsen av første ledd overfor. Det innebærer dermed en lovfesting av barnevernsmyndighetens plikt til å skriftlig begrunne en henleggelse av en melding. Begrunnelsen vil styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å vurdere forsvarligheten i barneverntjenestens saksbehandling. Det er understreket at begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger.

I de tilfellene der meldingen er uten reelt innhold, er det ikke nødvendig for barneverntjenesten å begrunne henleggelsen.


§ 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Dersom barneverntjenesten henlegger meldingen uten undersøkelse, skal dette begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Henleggelse av åpenbart grunnløse meldinger trenger ikke å begrunnes.