Barnevernloven § 4-20 a med lovkommentar
Bestemmelsen modererer de rettslige følgene av adopsjonen som rammer de biologiske foreldrene etter § 4-20. § 4-20 a åpner for at de biologiske foreldrene kan gis rett til en begrenset besøkskontakt med barnet til tross for at adopsjonen er gjennomført. Formålet med bestemmelsen er å gi barnet mulighet til å ha en viss kontakt med sine biologiske foreldre, og dermed få kunnskap om sitt opphav, samtidig som barnet får den stabilitet, sikkerhet og varighet i omsorgssituasjonen som en adopsjon tar sikte på å gi, jf. forarbeidene.
Første ledd
I forbindelse med sak om adopsjon fremgår det av første ledd at det er fylkesnemndas vurdering hvorvidt det skal være besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldrene etter at adopsjonen er gjennomført. Dersom fylkesnemnda kommer til at det skal være besøkskontakt, har de også myndighet til å bestemme omfanget av kontakten. Imidlertid nevnes det i forarbeidene at det uansett vil være snakk om en begrenset kontakt. I praksis vil det eksempelvis kunne utgjøre noen få besøk i løpet av et år. Det kan ikke vedtas besøkskontakt for andre enn de biologiske foreldrene. Det følger videre av forarbeidene at besøkskontakten i praksis kun vil gjøre seg gjeldende i et begrenset antall saker. Dette er fordi hensikten med besøkskontakten er å gi barnet mulighet til å få «viss kjennskap» til sine biologiske foreldre under oppveksten, ikke å sikre den generelle tilknytningen mellom barnet og de biologiske foreldrene.
For at det kan fastsettes besøkskontakt må tre vilkår være oppfylt. Det første er at noen av partene må ha krevd det. Det andre er at adoptivsøkerne samtykker til slik kontakt. Det fremgår av forarbeidene at det kan være mange legitime grunner til at adoptivsøkerne ikke gir slikt samtykke, og at manglende samtykke ikke skal trekke i adoptivsøkernes disfavør når spørsmålet om adopsjon etter § 4-20 skal behandles. Det tredje vilkåret er at besøkskontakten er til barnets beste. Ifølge forarbeidene kan «adopsjon med kontakt etter departementets vurdering bare komme på tale der man har en høy grad av sikkerhet for at det ikke vil oppstå samarbeidsproblemer mellom adoptivforeldrene og de biologiske foreldrene, og at det ikke vil bli konflikter og nye saker i fylkesnemnda eller domstolene etter at det er bestemt at det skal være kontakt etter adopsjonen». Dette er begrunnet i barnets hensyn til forutsigbarhet og sikkerhet. Ved vurderingen av om besøkskontakt vil være til barnets beste, må barnets eget syn også tas med i betraktningen, jf. § 6-3.
Andre ledd
Det er barneverntjenesten i den kommunen som har reist saken som skal bistå med gjennomføring av besøkskontakt. Imidlertid kan det ved avtale mellom berørte kommuner avtales at oppfølgingsansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til. Det forutsettes i bestemmelsen at barneverntjenesten har plikt til å bistå med gjennomføringen av besøkskontakt. I praksis innebærer plikten at barneverntjenesten legger til rette for slik kontakt blant annet ved å søke å motivere alle parter til kontakt, og ved å være til stede under besøkene dersom det er ønsket hos adoptivforeldrene eller barnet. I rimelig utstrekning er det videre forutsatt at barneverntjenesten skal dekke partenes utgifter til besøkene.
Tredje ledd
Det følger av tredje ledd at vedtak om besøkskontakt kun prøves på nytt dersom særlige grunner tilsier det. Eksempler på slike særlige grunner kan være at barnet motsetter seg besøkskontakt, og at de biologiske foreldrene ikke følger opp besøkskontakten. Det følger av forarbeidene at besøkskontakt til «enhver tid» må være til barnets beste, og at barnets motvilje mot besøkskontakt kan føre til at de biologiske foreldrene nektes adgang til kontakt.
Fjerde ledd
Fjerde ledd kommer til anvendelse i tilfeller der det strides om hvem som har rett til å kreve endringer i et vedtak om besøkskontakt i slike tilfeller som forutsettes i tredje ledd. Det følger av bestemmelsen at barneverntjenesten kun kan bringe saken inn for nemnda for ny prøving av eget initiativ, og at adoptivforeldrene og barn med partsrettigheter kan kreve at barneverntjenesten bringer saken in for nemnda til ny prøving. Barnets biologiske foreldre har ikke den samme muligheten til å kreve ny behandling av spørsmålet om besøkskontakt. Bakgrunnen for det er at de biologiske foreldrenes ønske om mer kontakt ikke anses som en særlig grunn til ny prøving etter tredje ledd.
Femte ledd
Fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten til rettslig overprøving av kommunen, de biologiske foreldrene og av barnet selv dersom det har partsrettigheter etter § 6-3. Adoptivforeldrene kan ikke kreve rettslig overprøving av vedtak etter første ledd. Det fremgår av forarbeidene at fosterforeldre ikke har partsrettigheter i sak om adopsjon for fylkesnemnda, og at vedtak om besøkskontakt uansett er avhengig av adoptivsøkernes samtykke. Imidlertid har adoptivforeldrene myndighet til å kreve rettslig overprøving av et nytt vedtak om besøkskontakt etter tredje ledd. Det samme gjelder barn med partsrettigheter, de biologiske foreldrene og kommunen.
§ 4-20 a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon
Når fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 4-20, skal den samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre etter at adopsjonen er gjennomført. Fylkesnemnda skal kun vurdere slik besøkskontakt dersom noen av partene har krevd det, og adoptivsøkerne samtykker til slik kontakt. Dersom en begrenset besøkskontakt etter adopsjonen i slike tilfeller er til barnets beste, skal fylkesnemnda treffe vedtak om det. Fylkesnemnda må i et slikt tilfelle samtidig fastsette omfanget av kontakten.
Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken skal bistå med gjennomføringen av besøkskontakten. Ved avtale mellom barneverntjenesten i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.
Et vedtak om besøkskontakt kan kun prøves på nytt dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at de biologiske foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.
Barneverntjenesten kan av eget tiltak bringe et vedtak om besøkskontakt inn for fylkesnemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barneverntjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.
Fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten, jf. § 7-24, av kommunen, de biologiske foreldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter.
