Barnevernloven § 4-26 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-26 med lovkommentar

Bestemmelsen regulerer bruk av særtiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker på grunnlag av samtykke fra private parter. Utgangspunktet er at det ikke skal fattes tvangstiltak etter § 4-24 hvis barnet selv samtykker til opphold i institusjon for barn med atferdsvansker. Dette henger sammen med barnevernlovens prinsipp om at det ikke skal fattes vedtak av mer inngripende karakter enn det som er nødvendig. 


Første ledd

Det følger av bestemmelsens første ledd at det er de samme tiltakene som er forutsatt benyttet etter §-26 som ved bruk av tvangstiltak etter § 4-24. Barnets selvbestemmelsesrett i spørsmål om bruk av atferdstiltak slår ut fra barnet fyller 15 år. For barn under 15 år kan atfersdsplassering som frivillig tiltak bare benyttes dersom barnet, og den eller de som har foreldreansvaret, samtykker. Barnet kan alltid nekte inntak i institusjon. Det følger av forarbeidene at atferdstiltak har vært tenkt benyttet for barn fra tolv år og oppover. Dette har bakgrunn i en vurdering om at barnet fra denne alderen trolig vil ha forutsetninger for en viss forståelse av saken, slik at det er riktig å bygge på et samtykke.

Andre ledd

For de tilfellene der oppholdet på institusjon bygger på samtykke, kan institusjonen når samtykket trekkes tilbake, i visse tilfeller holde barnet tilbake i inntil tre uker fra inntaket. Muligheten til tilbakehold er bare i behold dersom det er et vilkår ved inntaket, og de involverte parter er gjort uttrykkelig oppmerksomme på dette. Det innebærer at tilbakeholdsretten ikke kan avtales etter at oppholdet har begynt.

For de tilfellene der oppholdet på institusjonen er ment å skulle vare i tre måneder eller mer, kan institusjonen sette som vilkår at barnet skal holdes tilbake i inntil tre uker fra det tidspunkt barnet uttrykkelig trekker samtykket tilbake. Det er ikke tilstrekkelig at barnet utviser passivitet, motvilje og lite samarbeidsvilje for at samtykket skal anses trukket.

Tredje ledd

Tredje ledd tar for seg de tilfellene der barnet rømmer fra institusjonen. Det presiseres at bestemmelsen kun får anvendelse for de tilfellene der oppholdet på institusjon er ment å vare i minst tre måneder. Dersom barnet rømmer, og blir brakt tilbake innen tre måneder, regnes tilbakeholdelsesfristen fra det tidspunktet barnet er tilbake på institusjonen igjen.

Fjerde ledd

Fjerde ledd tar for seg kravene som stilles til samtykke. For det første må den som avgir samtykke være tilstrekkelig informert, i den grad at parten må forstå hva han eller hun samtykker til. Videre må det vurderes konkret om viljen til å samtykke er reell. Dette innebærer at det må vurderes om parten er stabil nok til at hans eller hennes samtykke er tilstrekkelig, vurdert opp mo hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.

Det kreves at ungdommen, i tillegg til å akseptere plasseringen, erkjenner å ha de atferdsvansker som blir beskrevet i loven. Dette betyr at det i samtykkeerklæringen bør fremgå hvilket faktum erklæringen bygger på, og hvilket strekpunkt i § 4-24 første ledd det tas utgangspunkt i. De samme vilkårene vil gjelde for foreldrenes samtykke, i den grad tiltaket også krever deres samtykke etter første ledd.

Det følger uttrykkelig av bestemmelsens fjerde ledd første punktum at samtykket må være skriftlig.


§ 4-26. Tilbakehold i institusjon på grunnlag av samtykke.

Et barn med alvorlige atferdsvansker kan tas inn i en institusjon som omfattes av § 4-24 første og annet ledd, også på grunnlag av samtykke fra barnet og de som har foreldreansvaret for barnet. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

Når et barn blir tatt inn i en institusjon på grunnlag av samtykke, kan institusjonen sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i institusjonen i opptil tre uker regnet fra inntaket. Ved inntak i en institusjon med sikte på behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det også settes som vilkår at barnet kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.

Dersom barnet rømmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet for tilbakeholdelsesfristen fra det tidspunkt barnet er brakt tilbake til institusjonen.

Barnets samtykke skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Før samtykke blir gitt, skal barnet gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i annet ledd.