Barnevernloven § 4-27 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-27 med lovkommentar

Bestemmelsen ble vedtatt endret ved lov 21. juni 2013 nr. 63. Barne-, ungdoms- og familieetatenskal erstatte statlig regional barnevernmyndighet som følge av endringene i blant annet § 2-2. Statlig regional myndighet skal utpeke særskilt hvilke institusjoner som skal ta imot barn på grunnlag av vedtakene etter § 4-26 og på grunnlag av samtykke etter § 4-24. 


Det følger av forarbeidene at det skal være opp til statens regionale barnevernmyndighet å avgjøre på hvilken måte institusjonene skal utpekes. Videre følger at det må foretas en særskilt vurdering av hvilke institusjoner som skal være mulige å benytte for barn og unge som har alvorlige atferdsvansker. Det følger av forskriften at alle institusjonene skal ha en definert målgruppe og målsetting, og at de ulike kvalitetskravene nettopp skal vurderes ut fra institusjonens målgruppe og målsetting. I praksis medfører dette at det skal stilles forskjellige krav til en institusjon som har små barn som målgruppe, enn til en institusjon som har ungdommer som målgruppe.

Forarbeidene presiserer videre at institusjoner for barn og unge med alvorlige atferdsvansker både skal kunne benyttes for plasseringer som skjer på grunnlag av samtykke og på grunnlag av tvangsvedtak. Dermed skal det ikke opprettes egne institusjoner som tar sikte på å fungere for tvangsplasseringer.


§ 4-27. Plasseringsalternativer ved vedtak om særlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker, jf. §§ 4-24 og 4-26.

Statlig regional barnevernmyndighet skal utpeke hvilke institusjoner som skal ta imot barn på grunnlag av vedtak som nevnt i § 4-24, jf. § 4-26. Det kan bestemmes at barn kan plasseres i fosterhjem som har særlige forutsetninger for å kunne løse de problemer som foreligger.