Barnevernloven § 4-29 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-29 med lovkommentar

Bestemmelsen ble tilføyet ved endringslov 22. juni 2012 nr. 34. § 29 gjelder de situasjonene der barn blir utsatt for menneskehandel, og hjemler barneverntjenestens rett til å plassere barnet på barneverninstitusjon uten samtykke i inntil seks måneder. Hensynet bak bestemmelsen er å beskytte og ivareta barn som blir utsatt for menneskehandel.


Første ledd

Første ledd hjemler formålet med bestemmelsen, hvilke plasseringssteder som kan benyttes, samt definisjonen av menneskehandel. Det følger av henvisningen til §§ 5-1 og 5-8 at barnet kan plasseres i statlige, kommunale og private institusjoner. I straffeloven § 257 er «menneskehandel» nærmere definert som utnyttelse av en annen person til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer. Til sist følger det av bestemmelsen at formålet med plasseringen skal være å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. Det følger av forarbeidene at dette innebærer at barnet både skal beskyttes mot menneskehandel og samtidig få nødvendig omsorg, hjelp og støtte i dagliglivet.

Andre ledd

Utgangspunktet er at vedtak om plassering etter § 4-29 skal fattes av fylkesnemnda. Det følger av bokstav a at de materielle vilkårene for plassering er at politiet finner at det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at plassering er nødvendig for barnets beskyttelse. Det følger av forarbeidene at politiet har en viktig rolle i behandlingen av saker som gjelder barn som er utsatt for menneskehandel. Videre følger at politiets ansvar og kompetanse knyttet til å vurdere faren for utnyttelse og barnets beskyttelsesbehov, er av stor betydning i slike saker. Politiets rolle i saken blir dermed helt sentral, gjennom deres etterforskning og selvstendige trusselvurdering, ut fra deres ansvar og faglige ståsted.

Videre følger det av bokstav b at fylkesnemnda, basert på politiets vurdering, skal foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Det fremgår av forarbeidene at beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Forarbeidene understreker at § 4-29 kun er ment benyttet i tilfeller der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende forhold for barnet på annen måte. Dette er i tråd med det mildeste inngreps prinsipp. Erfaring fra fylkesnemnda i Oslo og Akershus kan tale for at alternativ plasseringshjemmel i større grad bør vurderes.

Etter bokstav b siste punktum er det et vilkår at fylkesnemnda etter en helhetsvurdering finner at plasseringen er den beste løsningen for barnet.

Tredje ledd

Fylkesnemnda kan treffe vedtak om plassering i opptil seks uker, og plasseringen kan forlenges med opptil seks uker om gangen gjennom nye vedtak. Det følger av § 7-5 fjerde ledd og kommentarene til § 4-29 syvende ledd at nemndslederen alene skal treffe forlengelsesvedtak. Videre kan ikke samlet plasseringstid overstige seks måneder. Det er vedtakets inngripende karakter som er begrunnelsen for at det kan fattes vedtak om plassering i opptil seks uke om gangen, og at den samlede plasseringstiden ikke kan overstige seks måneder, jf. forarbeidene.

§ 4-15 andre ledd er gitt tilsvarende anvendelse. Etter bestemmelsen skal barneverntjenesten redegjøre for de synspunkter som bør legges til grunn ved valg av plasseringssted, og fylkesnemnda kan stille vilkår for plasseringen.

Fjerde ledd

Lederen for barneverntjenesten og påtalemyndigheten er gitt myndighet til å fatte midlertidig akuttvedtak. Vilkåret er det samme for fylkesnemnda, med unntak av at det ikke stilles de samme kravene til vurdering hos politiet. Det fremgår av forarbeidene at det kan oppstå situasjoner der det av hensyn til barnet er nødvendig å fatte akuttvedtak, før politiet har etterforsket saken tilstrekkelig til å kunne uttale seg med tyngde om fare for utnyttelse og plasseringsbehov. Imidlertid er det understreket at politiets vurderinger kan ha stor betydning også ved avgjørelsen av hvorvidt det er behov for å fatte midlertidig vedtak, og at politiets vurdering derfor bør innhentes i disse tilfellene når dette er praktisk mulig og ikke setter barnet i fare.

Femte ledd

Etter femte ledd kan det vedtas og iverksettes ulike beskyttelsestiltak, dersom det er nødvendig for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan tenkes å utnytte det til menneskehandel. Disse beskyttelsestiltakene kan gjennomføres i tillegg til selve plasseringen. Beskyttelesestiltakene som følger av femte ledd inneholder en uttømmende liste. Beskyttelsestiltakene sal fremgå av vedtaket, og de skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det følger av § 5-9 femte ledd at den institusjonen der barnet er plassert, har plikt til å iverksette de beskyttelsestiltak som er vedtatt. Femte ledd siste punktum fastsetter at det ikke kan vedtas beskyttelsestiltak som hindrer barnet i å ha kontakt med verge, advokat, barneverntjeneste, tilsynsmyndighet, behandler, prest, annen sjelesørger eller lignende.

Sjette ledd

Dersom forholdene tilsier det, kan barneverntjenesten la være å iverksette fylkesnemndas vedtak. Sjette ledd åpner for en revurdering av barnets situasjon og behov for beskyttelse før vedtaket er iverksatt. Dette kan være aktuelt dersom det fremkommer nye opplysninger etter at fylkesnemnda behandlet saken, noe som kan gi grunnlag for en annen vurdering. Fylkesnemnda skal varsles dersom et vedtak ikke iverksettes. Det følger av sjette ledd tredje punktum, at et vedtak faller bort dersom det ikke er iverksatt innen seks uker. Det er antatt at dette gjelder uavhengig av politiets samtykke.

Syvende ledd

Kaptittel 7 får anvendelse også når fylkesnemnda skal fatte vedtak etter § 4-29. Hovedregelen er dermed at det skal gjennomføres forhandlingsmøte, og at saken skal avgjøres av en nemnd bestående av nemndsleder og ett medlem hver fra det alminnelige og fagkyndige utvalget. Imidlertid fremgår det av § 7-5 nytt fjerde ledd at vedtak om forlengelse etter tredje ledd tredje punktum skal behandles av nemndsleder alene. I forarbeidene begrunnes dette med at saker som gjelder forlengelse av allerede igangsatte plasseringer, først og fremst til dreie seg om hvorvidt det har skjedd endringer i barnets behov for beskyttelse fra tidligere vedtak.

Det er forutsatt i forarbeidene at barnets oppnevnte verge bør gis partsrettigheter. En av bakgrunnene for dette er hensynet til å likebehandle barn som ikke har foreldre som kan utøve vergeansvaret, med andre barn. Tiltak etter § 4-29 omfatter barn som antas å være under 18 år. Når ungdommen fyller 18 år, faller vedtaket bort etter § 1-3. I saker som gjelder menneskehandel er barnets alder ofte uavklart, hvilket er hovedårsaken til at vedtak kan treffes overfor personer som «det er grunn til å anta» er under 18 år. Dette gjelder frem til barnets alder er fastsatt.


§ 4-29. Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel

Ved fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. straffeloven § 257, kan barnet uten samtykke plasseres i institusjon, jf. §§ 5-1 og 5-8. Formålet med plasseringen er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.

Fylkesnemnda kan treffe vedtak om plassering etter første ledd dersom
a) politiet finner at det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og
b) fylkesnemnda, basert på politiets vurdering og øvrige opplysninger i saken, finner det sannsynlig at det foreligger en slik nærliggende og alvorlig fare for at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og at barnet ikke kan oppnå tilstrekkelig beskyttelse gjennom andre tiltak etter loven her eller på annen måte. Fylkesnemnda kan bare fatte slikt vedtak dersom den etter en helhetsvurdering finner at plasseringen er den beste løsningen for barnet.

Fylkesnemnda kan treffe vedtak om plassering for opptil seks uker. § 4-15 annet ledd gjelder tilsvarende. Plasseringen kan forlenges med opptil seks uker av gangen gjennom nye vedtak. Samlet plassering etter annet og fjerde ledd kan ikke overstige seks måneder.

Barnevernstjenestens leder eller påtalemyndigheten kan treffe midlertidig akuttvedtak dersom den finner det sannsynlig at det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og plassering er nødvendig for å beskytte barnet. Er det truffet slikt vedtak, skal begjæring om tiltak som nevnt i § 7-11 sendes fylkesnemnda snarest og senest innen to uker. Dersom saken ikke sendes fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.

Det kan iverksettes beskyttelsestiltak ved plassering etter annet og fjerde ledd dersom det er nødvendig for å hindre at barnet får kontakt med personer som det er fare for kan utnytte det til menneskehandel. Beskyttelsestiltakene skal fremgå av vedtaket om plassering og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Beskyttelsestiltakene kan begrense barnets adgang til å motta besøk, å kommunisere gjennom post, telefon eller annet kommunikasjonsutstyr og å bevege seg fritt utenfor institusjonens område. Beskyttelsestiltakene kan også fastsette begrensninger for hvem som kan få vite hvor barnet er. Beskyttelsestiltakene kan ikke fastsette begrensninger som hindrer barnet i å ha kontakt med verge, advokat, barnevernstjeneste, tilsynsmyndighet, helsepersonell som er beboerens behandler, prest, annen sjelesørger eller lignende.

Barnevernstjenesten kan unnlate å sette i verk vedtak etter annet ledd dersom forholdene skulle tilsi det og politiet samtykker. Fylkesnemnda skal varsles om dette. Er vedtak etter annet ledd ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort.

Kapittel 7 får anvendelse for vedtak etter denne bestemmelsen. Dersom det er grunn til å anta at en person er under 18 år, kan det treffes vedtak overfor personen etter denne bestemmelsen inntil alderen er fastsatt.