Barnevernloven § 4-30 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-30 med lovkommentar

Bestemmelsen regulerer oppfølging av vedtak om plassering i institusjon, for de tilfellene der det er fare for utnyttelse til menneskehandel.


Første og andre ledd

Barn som er utsatt for menneskehandel, skal plasseres i en institusjon som er faglig og materielt i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg. Det følger av forarbeidene at disse institusjonene må ha bemanning og faglig kompetanse som er egnet til å gjennomføre de vedtatte beskyttelsestiltakene. Videre må institusjonene gi barnet et godt og forsvarlig omsorgstilbud, samt ivareta barnets rettigheter etter rettighetsforskriften. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som beslutter hvilken institusjon barnet plasseres i, hvilket samsvarer med andre plasseringer etter barnevernloven.

Det følger av andre ledd at den kommunale barneverntjenesten har det overordnede ansvaret for omsorgen for barnet under institusjonsoppholdet, og at institusjonen skal utøve den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten.

Tredje ledd

Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere om plasseringen fortsatt er nødvendig, eller om den kan opphøre. Etter siste punktum kan barnet flyttes til et annet plasseringssted, dersom dette skjer i henhold til § 4-17. Flytting kan eksempelvis være nødvendig i de tilfeller der eventuelle bakmenn klarer å spore opp hvor barnet oppholder seg. Dersom barneverntjenesten vurderer å la plasseringen opphøre eller flytte barnet, skal politiet informeres og gis anledning til å uttale seg.


§ 4-30. Oppfølging av vedtak om plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel

Barnet skal plasseres i en institusjon som faglig og materielt er i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg.

Når barnet er plassert, har barnevernstjenesten omsorgen for barnet. På vegne av barnevernstjenesten skal institusjonen utøve den daglige omsorgen.

Barnevernstjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og skal i samarbeid med politiet vurdere om plasseringen fortsatt er nødvendig for å beskytte barnet eller om den kan opphøre. Politiet skal informeres og gis anledning til å uttale seg før plassering opphører. Det samme gjelder ved flytting etter § 4-17.