Barnevernloven § 4-7 med lovkommentar
Bestemmelsen handler om såkalte private plasseringer, der foreldrene plasserer barnet til oppfostring hos andre uten hjelp fra barnevernet. Det kan være mange ulike årsaker til at foreldrene foretar denne plasseringen, og utgangspunktet er at foreldrene har full mulighet til å plassere barna uten at barneverntjenesten behøver å komme inn i bildet. Det finnes imidlertid enkelte unntak som er hjemlet i § 4-7. Når vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt, har barneverntjenesten rett til å kreve plasseringsstedet undersøkt for en eventuell senere godkjenning.
Første ledd
Formuleringen i første ledd er noe uklar, da det fremgår at barneverntjenesten kan «kreve å godkjenne plasseringsstedet…» dersom vilkårene er oppfylt. Det må være klart ut fra bestemmelsens formål og henvisningen til § 4-22 at det barneverntjenesten kan kreve, er å undersøke om plasseringsstedet tilfredsstiller kravene som stilles til et fosterhjem. Det følger av dette at barneverntjenesten også kan nekte å godkjenne plasseringsstedet. Dersom vilkårene etter første ledd er til stede, har barneverntjenesten videre en plikt til å foreta de nødvendige undersøkelsene.
Første ledd oppstiller tre vilkår som må være oppfylt for at undersøkelsesplikten skal komme til anvendelse. For det første må barnet være plassert hos noen andre på en måte som innebærer at foreldrene ikke lenger har den daglige omsorgen. Videre må plasseringens varighet være mer enn to måneder, og til sist må vilkårene for å foreta undersøkelser etter § 4-3 foreligge.
Andre ledd
Andre ledd bidrar til å avgrense bestemmelsens anvendelsesområdet enda mer. Til tross for at vilkårene etter første ledd er oppfylt, kommer bestemmelsen likevel ikke til anvendelse i tilfellene der barnet er 15 år, når plasseringen er nødvendig på grunn av skolegangen til barnet eller når barnet er plassert i en offentlig institusjon som følge av sin helse og utvikling.
Tredje ledd
I bestemmelsens tredje ledd må det også forutsettes at vilkårene etter § 4-3 er til stede, selv om det ikke følger direkte av ordlyden. Når barneverntjenesten har kommet til det punktet at de foretar undersøkelsen av en privat plassering, skal de først undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan muliggjøre at foreldrene kan ha barna hos seg. Dersom barneverntjenesten finner at dette ikke er mulig, skal de deretter foreta undersøkelsen om plasseringsstedet tilfredsstiller kravene til fosterhjem, sett i lys av § 4- 22 andre ledd.
Dersom plasseringsstedet tilfredsstiller kravene til fosterhjem, skal stedet godkjennes, og da vil plasseringsstedet dermed anses som et fosterhjem etter retningslinjene loven oppstiller, jf. § 4- 22 første ledd bokstav b. Det følger av dette at fosterhjemmet har krav på både veiledning og oppfølging fra barneverntjenesten. Videre følger det også av § 4-22 tredje ledd at det skal føres tilsyn med fosterhjemmet.
Dersom plasseringsstedet ikke oppfyller kravene til fosterhjem, er det barneverntjenestens oppgaver å finne andre tiltak for barnet, dersom situasjonen er slik at foreldrene ikke kan ha ansvaret for barnet selv.
Det er også mulig for barnerverntjenesten å unnlate å gjennomføre en undersøkelse, dersom de etter forholdene ikke anser det som nødvendig. Det kan gjelde når de har tilstrekkelige opplysninger om barnets og foreldrenes situasjon til å godkjenne fosterhjemmet, og i de tilfeller der de har tilstrekkelig informasjon til å nekte å godkjenne plasseringsstedet som fosterhjem.
§ 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.
Når et barn blir plassert hos andre på en slik måte at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for det, kan barneverntjenesten kreve å godkjenne plasseringsstedet hvis plasseringen varer mer enn to måneder, jf. § 4-22 annet ledd. Grunnlaget for å gjøre et slikt krav gjeldende er det samme som for å gjøre undersøkelser etter § 4-3. Reglene for undersøkelser etter § 4-3 skal også følges i disse tilfeller.
Krav om godkjenning gjelder ikke når barnet er over 15 år, når plasseringen er nødvendig av hensyn til barnets skolegang, eller når barnet blir plassert i en offentlig institusjon på grunn av sin helse og utvikling.
Når barneverntjenesten får opplysning om plassering etter første ledd skal den undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for å ha barnet hos seg, eller som ellers er ønskelige av hensyn til barnet. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder § 4-3 annet, tredje og fjerde ledd. Undersøkelsen kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger, ikke er nødvendig.
