Barnvernloven § 4-25 med lovkommentar
Bestemmelsen tar for seg fremgangsmåten ved vedtak som skal gjennomføres etter § 4-24. Den legger føringer på at barneverntjenesten skal vurdere mildere tiltak før det foreslås tvangstiltak. Dette er i tråd med barnevernlovens gjennomgående prinsipp, om at det ikke skal fattes mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig.
Første ledd
Etter at et institusjonsopphold etter § 4-24 er avsluttet, pålegger første ledd barneverntjenesten å følge opp med nødvendige hjelpetiltak. Dette ansvaret ligget hos den kommunale barneverntjenesten, og ikke hos institusjonen. Det følger av forslag fra barneverntjenesten at fylkesnemnda kan fatte vedtak etter § 4-4 om foreldrestøttende tiltak som et hjelpetiltak etter avsluttet institusjonsopphold.
Andre ledd
Hovedregelen er at alle langvarige tvangstiltak etter barnevernloven skal fattes av fylkesnemnda, slik som § 4-24 første og andre ledd. For å dekke de tilfellene der barn kommer i akutte krisesituasjoners om følge av omsorgssvikt, er barneverntjenestens leder sammen med påtalemyndigheten gitt myndighet til å fatte midlertidige vedtak om plassering. Grunnvilkåret for å treffe vedtak etter § 4-25 andre ledd andre punktum er at vilkårene i § 4-24 første ledd er oppfylt. Et midlertidig vedtak må inneholde en redegjørelse for det akutte ved situasjonen. Vanligvis vil midlertidige vedtak begrunnes i konkrete hendelser.
Dersom det er fare for at en ungdom vil ta sitt eget liv, vil det kun være grunnlag for å fatte midlertidig vedtak etter § 4-25 andre ledd andre punktum dersom faren har direkte sammenheng med alvorlige atferdsvansker, slik disse er beskrevet i § 4-24 første ledd. Utgangspunktet er at en akutt fare for selvdrap vil kvalifisere for innleggelse etter psykisk helsevernloven.
Det midlertidige vedtaket må godkjennes av lederen i fylkesnemnda, helst innen 48 timer innen at fylkesnemnda har mottatt saken. Det følger av § 4-6 andre ledd at formålet med et midlertidig vedtak er å avverge en akutt «fare for at et barn blir vesentlig skadelidende». I dette ligger at barnerverntjenestens oppgave er å sikre barnet på best mulig måte. Det følger av forarbeidene at plasseringsalternativene ved midlertidige tiltak skal være de samme alternativene som kan benyttes ved plasseringer etter § 4-24.
Det er understreket i forarbeidene at tvangsplassering er et svært inngripende tiltak for de det gjelder. Dermed er det svært viktig for den enkelte ungdom at han heller hennes rettssikkerhet og behov for forutsigbarhet i behandlingsforløpet blir ivaretatt på best mulig måte.
Tredje ledd
Det følger av tredje ledd at barneverntjenesten kan la være å sette vedtaket i verk «om forholdene tilsier det». Formuleringen gir barneverntjenesten stort rom for å revurdere situasjonen og la være å gjennomføre vedtaket. Dersom dette er tilfellet, skal fylkesnemnda varsles. Det følger av tredje ledd siste punktum at barneverntjenesten har en seks ukers frist til å iverksette tiltak. Denne fristen er absolutt.
§ 4-25. Framgangsmåten ved vedtak etter § 4-24.
Før det blir gjort et vedtak etter § 4-24 første og annet ledd, skal barneverntjenesten vurdere om det i stedet bør settes i verk hjelpetiltak etter § 4-4. Barneverntjenesten skal også planlegge og sette i verk de hjelpetiltak som er nødvendige som oppfølging av institusjonsoppholdet.
Et vedtak etter § 4-24 første og annet ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7. Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Plasseringstiden etter det midlertidige vedtaket skal inngå i den totale plasseringstiden som gjelder for vedtak etter § 4-24 første og annet ledd.
Barneverntjenesten kan la være å sette vedtaket i verk om forholdene tilsier det. Fylkesnemnda skal varsles om dette. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort.
