Rt-2012-605

Rt-2012-605

Norges Høyesteretts ankeutvalg – Kjennelse.
I sak om gyldigheten av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse ble det gjort gjeldende at mor, som hadde reist saken, ikke hadde rettslig interesse i overprøvingen, siden daglig omsorg var midlertidig overført til far i parallell barnefordelingssak. Tingretten med tilslutning fra lagmannsretten fremmet saken i separat kjennelse. Før avgjørelse i ankeutvalget avsa tingretten dom i hovedsaken. Ankesaken ble da hevet, idet vilkåret for å treffe realitetsavgjørelse var bortfalt som følge av at hovedsaken var pådømt etter anketidspunktet.

Avsagt: 19.04.2012 i sak HR-2012-792-U – Rt-2012-605
Saksgang: Agder lagmannsrett – Høyesterett HR–2012–792–U, (sak nr. 2012/674), sivil sak, anke over kjennelse.
Parter: A [far] (advokat Vegard Bø Bahus) mot B [mor] (advokat Olav Sylte), X kommune v/barneverntjenesten (advokat Sven J. Stray).
Dommere: Stabel, Indreberg og Bull.

(1)    Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Agder vedtok 29. november 2011 omsorgsovertakelse for tre barn som B er mor til, herunder C født *.*.2006. Saken for Høyesterett gjelder bare C.
(2)    Etter vedtaket ble C plassert i fosterhjem hos sin biologiske far A.
(3)    Ved stevning til Kristiansand tingrett 12. desember 2011 gikk B til søksmål mot X kommune v/barnevernstjenesten med krav om rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak.
(4)    Parallelt med barnevernsaken gikk A til sivil sak om barnefordeling. Ved Kristiansand tingretts dom og kjennelse 17. januar 2012 ble det bestemt at C skal bo fast hos sin far. Samtidig ble det bestemt at far skal ha den daglige omsorgen inntil rettskraftig dom foreligger. Dommen er påanket og således ikke rettskraftig.
(5)    Ved prosesskriv til Kristiansand tingrett datert 20. januar 2012, gjorde A gjeldende at mor ikke lenger hadde rettslig interesse i å få overprøvd fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse når tingretten i barnefordelingssaken hadde overført den daglige omsorgen til far.
(6)    Kristiansand tingrett avsa 8. mars 2012 kjennelse med blant annet slik slutning:
«1.    Saken om overprøving av Fylkesnemndas vedtak av 29.11.11 vedrørende C f. *.*.06, tillates fremmet.
2.    …»
(7)    A anket avgjørelsen til Agder lagmannsrett. Den 16. mars 2012 avsa Agder lagmannsrett kjennelse med slik slutning:
«1.    Anken vert forkasta.
2.    Sakskostnadsspørsmålet utstår til avgjerd i hovudsaka.»
(8)    Hovedforhandling i barnevernsaken ble avholdt i Kristiansand tingrett 20. til 23. mars 2012. Høyesteretts ankeutvalg har etter henvendelse til Kristiansand tingrett fått oversendt Kristiansand tingretts dom 30. mars 2012, hvor fylkesnemndas vedtak 29. november 2011 i all hovedsak ble stadfestet.
(9)     A har anket lagmannsrettens kjennelse 16. mars 2012 til Høyesterett. Det er i korte trekk gjort gjeldende at saken om overprøvelse av fylkesnemndas vedtak må heves da mor ikke har rettslig interesse i å få overprøvd vedtaket om omsorgsovertakelse når den daglige omsorgen er overført til far ved midlertidig avgjørelse i den parallelle barnefordelingssaken, jf. tvisteloven § 36–1 annet ledd. Det er vist til at barnevernet ikke lenger har omsorgen for C, og at en eventuelt avgjørelse i favør av B dermed ikke vil ha noen rettskraftsvirkning.
(10)    A har nedlagt slik påstand:
«1.    Beslutningen av 8. mars 2012 om ikke å heve saken så langt den gjelder C, f. *.*.06, oppheves.
2.    Sakskostnadsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter hovedsaken.»
(11)    Både  B og kommunen har tatt til motmæle, og i korte trekk anført at lagmannsrettens lovtolkning er korrekt.
(12)    B har nedlagt slik påstand:
«1.    Anken nektes fremmet.
Subsidiært:
Anken forkastes.»
(13)    Kommunen har nedlagt slik påstand:
«1.    Agder lagmannsretts kjennelse av 16. mars 2012 i sak 12–046681 ASK-ALAG stadfestes.»
(14)    Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det dreier seg om en videre anke, der utvalgets kompetanse reguleres av tvisteloven § 30–6. Anken gjelder lagmannsrettens lovtolking. Dette kan utvalget prøve, jf. § 30–6 bokstav c.
(15)    Ved Kristiansand tingretts dom 17. januar 2012 ble det bestemt at C skal bo fast hos far. Dommen er påanket og således ikke rettskraftig. Samtidig ble det fastsatt at C skal bo hos far inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken. Denne delen av avgjørelsen er ikke påanket.
(16)    Spørsmålet i saken er om mor har rettslig interesse i å få overprøvd fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse når den daglige omsorgen i den parallelle barnefordelingssaken er overført til far ved midlertidig avgjørelse inntil rettskraftig dom foreligger. Anken gjelder tingrettens fremme av saken.
(17)    Utvalget har under sin behandling av ankesaken fått opplyst at Kristiansand tingrett nå har avsagt dom i saken om overprøving av fylkesnemndas vedtak, og har fått oversendt dommen som er datert 30. mars 2012. Domsslutningen går blant annet ut på at X kommune overtar omsorgen for C.
(18)    Etter tvisteloven § 29–2 annet ledd kan avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes etter at saken er avgjort. Feilen ved saksbehandlingen må da i tilfelle gjøres gjeldende som ankegrunn i anke over den etterfølgende avgjørelsen, jf. NOU 2001:32B side 767 høyre spalte.
(19)    I situasjoner der anke er erklært før avgjørelse treffes i hovedsaken, men ikke avgjort på det tidspunkt avgjørelse i hovedsaken treffes, må anken anses bortfalt eller eventuelt avvises, jf. Schei m.fl., Tvisteloven kommentarutgave II, side 1274 med videre henvisning til blant annet Rt–1997–1166. I Rt–2012–416 avsnitt 14 er det lagt til grunn at ankesaken skal heves der vilkåret for å treffe realitetsavgjørelse først falt bort ved dom i hovedsaken avsagt etter anketidspunktet. Ankeutvalget er derfor kommet til at saken må heves.
(20)    Saken blir dermed å heve.
(21)    Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Saken heves.