Barnevernloven § 6-1 med lovkommentar
Det følger av bestemmelsen at forvaltningsloven regulerer behandlingen av barnevernsaker, på samme måte som med annen offentlig myndighetsutøvelse. Videre følger flere særbehandlingsregler i barnevernloven kapittel 6.
Det vises i bestemmelsen til forvaltningsloven av 10. februar 1967. Begrepene «part» og «enkeltvedtak» i forvaltningsloven er to begreper som er av særlig praktisk betydning. Dersom et vedtak kategoriseres som et «enkeltvedtak», vil de som betegnes som parter ha spesielle rettigheter. Partsrettigheter kan blant annet knytte seg til rett til forhåndsvarsel, rett til dokumentinnsyn under saksforberedelsen, uttalerett før vedtak og krav på begrunnelse og underretning om vedtaket, samt adgang til å klage.
Det følger av bestemmelsens andre ledd at alle vedtak om tiltak etter barnevernloven vil utgjøre enkeltvedtak. Dette har sammenheng med at de vil være bestemmende for partenes rettigheter og plikter. Avgjørelser som gjelder tjenesteyting etter barnevernloven skal som utgangspunkt også regnes som enkeltvedtak. Imidlertid følger det en begrensning om at dette kun gjelder egen sak, jf. bestemmelsens tredje ledd. Bakgrunnen for dette er å unngå at en søker ikke blir part i en annens sak, hvor flere søker om et gode som det ikke er nok av til alle. Avgjørelser som bare har indirekte betydning, eksempelvis såkalt prosessledende avgjørelser, vil ikke utgjøre enkeltvedtak.
Det vil være av essensiell betydning i en barnevernsak å fastslå hvem som er parter. Dette er avgjørende for hvem som skal ha forhåndsvarsel, rett til dokumentinnsyn og rett til å være til stede dersom det eksempelvis blir en fylkesnemndssak. Foreldre med foreldreansvar vil alltid være parter i fylkesnemnda. For foreldre uten foreldreansvar, vil de være parter i saker som angår deres samværsrett, og eventuelt betaling av bidrag. Hva gjelder frivillige hjelpetiltak i hjemmet, er det bare den forelder som har daglig omsorg som må samtykke til dette. En forelder uten daglig omsorg vil ikke være part i en slik sak i barneverntjenesten, til tross for at foreldreansvaret eventuelt er delt.
Det følger av sikker rett at en forelder uten foreldreansvar aldri kan få partsrettigheter i saker som gjelder omsorgsovertakelse eller opphør av omsorg og tilbakeføring, i forhold til den andre forelder med foreldreansvar og daglig omsorg etter barneloven. Reelle hensyn vil som regel være et argument mot å gi andre enn forelder med foreldreansvar, og eventuelt barnet selv, partsrettigheter. Dette har sin bakgrunn i at en sak vil kunne oppfattes mer omfattende og belastende for dem saken treffer mest, dersom flere får partsrettigheter med innsynsrett og uttalerett. Dersom en sak inneholder flere parter, kan det også medføre at barnevernsaken trekker ut i uhensiktsmessig lang tid.
Fosterforeldre vil aldri være parter i saker om å oppheve omsorg hos barnevernet og tilbakeføre barna til foreldrene. Imidlertid kan fosterforeldre være parter i saker etter barnevernloven § 4-17 om flytting av barn under omsorg til annet sted under omsorg. Forutsetningen for dette er at barna har vært plassert hos dem en stund, slik at det har oppstått en tilknytning mellom barn og fosterforeldrene.
§ 6-1. Anvendelse av forvaltningsloven.
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i denne loven.
Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter denne loven skal regnes som enkeltvedtak.
Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak, og en søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen.
Departementet kan gi forskrifter om at forvaltningsloven skal gjelde for avgjørelser som blir tatt mens barnet oppholder seg i institusjon eller barnet og foreldrene oppholder seg i senter for foreldre og barn.
