Barnevernloven § 4-17 med lovkommentar

Barnevernloven § 4-17 med lovkommentar

Det overordnede hensynet ved plassering av barn etter loven, er at flytting i størst mulig grad bør unngås. Det følger videre av forarbeidene at det ved enhver plassering skal gjøres en innsats for at man finner et plasseringssted som tilfredsstiller barnets behov for stabilitet. § 4-17 oppstiller en begrensning i barneverntjenestens myndighet til å flytte barnet etter endelig plassering i fosterhjem eller institusjon eller vedtak om omsorgsovertakelse. Det følger eksplisitt av ordlyden at barnet bare kan flyttes dersom det skjer endrede forhold som gjør det nødvendig, eller der flytting vil være til barnets beste.


§ 4-17 regulerer hva som skal skje med barnet dersom situasjonen endrer seg etter at plasseringen etter § 4-15 er gjennomført, og har vart en viss tid. Bestemmelsen gir barneverntjenesten anledning til å flytte barnet dersom endrede forhold tilsier at det er nødvendig, eller når flytting må anses å være til barnets beste. Dersom vilkårene for bestemmelsen er oppfylt, har barneverntjenesten adgang til å flytte barnet innen samme plasseringssted. Dette innebærer myndighet til å flytte barnet fra ett fosterhjem til et annet. Videre har barneverntjenesten, når vilkårene er til stede, mulighet til å flytte barnet fra ett plasseringsalternativ til et annet. Det vil eksempelvis si flytting fra fosterhjem til institusjon.

En stor del av tilfellene av barn som må flytte fra ett plasseringssted til et annet, faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde. Dette gjelder i tilfellene der flytting ikke er til å unngå, eksempelvis som følge av at en institusjon nedlegges, eller at fosterforeldrene velger å si opp avtalen.

Det er barneverntjenesten som har myndigheten til å vedta at barnet skal flyttes. Dersom de biologiske foreldrene til barnet ønsker å fremme en klage etter vedtak om flytting, kan klagen sendes til fylkesnemnda. I visse tilfeller ønsker fosterforeldrene å påklage et flyttevedtak. Fosterforeldre har imidlertid ikke noe ubetinget krav til å klage på flyttevedtaket, og det følger av forarbeidene at fosterforeldrene i hvert fall ikke vil ha klagerett dersom barnet har bodd i fosterhjemmet i en kort periode, og barnet ikke har noen særlig tilknytning til fosterhjemmet. I vurderingen vil det legges vekt på varigheten av plasseringen og barnets alder.


§ 4-17. Flytting av barnet.

Barneverntjenesten kan flytte barnet bare dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet. Barneverntjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til fylkesnemnda.