Barnevernloven § 4-24 med lovkommentar
Bestemmelsene §§ 4-24 til og med 4-28 hjemler og regulerer tiltak som er direkte rettet mot barn med atferdsvansker. Formålet med egne tiltak for barn med atferdsvansker er å styrke barnets rettsstilling, ved å gi barnet selvstendige partsrettigheter i situasjoner, der en allianse mellom foreldrene og hjelpeapparatet kan ha en tendens til å overstyre barnet.
Første ledd
Første ledd oppstiller grunnvilkårene for å benytte atferdstiltakene og hjemmelen for bruk av korttidsplassering. Utgangspunktet er at tiltakene skal komme til anvendelse, er at barnet må ha vist alvorlige atferdsvansker. Det kreves videre at vanskene må ha kommet til uttrykk ved kriminalitet, rusmiddelbruk eller på annen måte.
Kriteriet «alvorlig eller gjentatt kriminalitet»
Det følger av forarbeidene at uttrykket «alvorlig kriminalitet» tar sikte på å omfatte de tilfeller der det foreligger volds- eller sedelighetsforbrytelse av alvorlig karakter. Hva gjelder «gjentatt kriminalitet», tas det sikte på situasjoner der vedkommende har gjort seg skyldig i serier av tyverier eller hærverk.
Det understrekes at tiltakene ikke skal forveksles med straffereaksjoner, og at barneverntjenestens rolle er å utøve hjelp ut fra barnets behov. Barneverntjenesten og strafferettspleien er imidlertid pålagt å samarbeide ved lov. Dersom er barn er under varetekt, følger det av barnevernloven § 3-5 at barneverntjenesten plikter å møte til fengslingsmøter. I intern norsk rett er ikke tvangsplassering etter § 4-24 å anse som straff. Imidlertid er det slått fast tre ganger i Høyesterett at plassering i slike tilfeller er å anse som straff etter EMK.
Kriteriet «vedvarende bruk av rusmidler»
Det følger av forarbeidene at ikke enhver bruk av rusmidler vil falle under bestemmelsen. Det forutsettes at misbruket skal være av et visst omfang og over en lengre periode. Det må i betraktningen også tas hensyn til barnets alder.
Kriteriet «på annen måte»
Begrepet er svært vidt, og gir i seg selv lite veiledning. Dette kan sies å være noe uheldig, da bestemmelsen hjemler et svært inngripende tiltak. I forarbeidene er andre vanlige utslag av alvorlige atferdsproblemer beskrevet som «… prostitusjon og manglende tilknytning til normalt livsmønster for barn i tilsvarende aldersgruppe…». Kriminalitet og rusmisbruk som ikke kvalifiserer for anvendelse av bestemmelsens første og andre punkter, kan være grunnlag for anvendelse av «annen måte». Det må videre legges til grunn at problemene må ha minst samme alvorlighetsgrad som de to første punktene.
§ 4-24 gir adgang til å tvangsplassere et barn i institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling. Formålet med oppholdet er å gi mer inngående kunnskap om barnets problemer og behandlingsbehov, gjennom observasjon og undersøkelser. Dette er for å skape gode forutsetninger for en mest mulig hensiktsmessig oppfølging. Vedtak om plassering kan fattes for en ny periode på inntil fire uker. Videre er det mulighet for å forlenge plasseringstiden med enda fire uker.
Andre ledd
Det følger av andre ledd at barn som har vist alvorlige atferdsvansker som følger av første ledd, kan tvangsplasseres i institusjon for behandling av mer langvarig art. Et tilleggsvilkår er at barnet må anses som behandlingstrengende. Lovens vilkår anses å være oppfylt når behandlingsbehovet fremstår som nærliggende eller sannsynlig, ut fra en faglig vurdering. Tvangsplasseringen kan vedtas for inntil tolv måneder.
I særlige tilfeller kan plasseringstiden forlenges med ytterligere tolv måneder. Det følger av ordlyden at forlengelse bare skal skje unntaksvis. Ved forlengelse skal det vurderes hvorvidt det fortsatt foreligger et behandlings- eller opplæringsbehov, og om det er hensiktsmessig å videreføre en etablert behandlingsprosess. Hensynet til den enkeltes rettssikkerhet og forutsigbarhet taler mot at feilslått tvangstiltak kan avløses av nye tiltak. Derfor bør det legges til grunn at en eventuell ny plassering må være basert på et nytt faktisk grunnlag og «nye» atferdsvansker.
Tredje ledd
Lovens hovedregel er at barneverntiltak bare kan opprettholdes etter fylte 18 år dersom ungdommen samtykker, jf. § 1-3. Tredje ledd oppstiller et unntak fra denne hovedregelen. Etter § 4-24 første og andre ledd kan tvangstiltak gjennomføres slik fylkesnemnda har bestemt, til tross for at barnet fyller 18 år i løpet ab plasseringstiden. Videre er det et krav at vedtaket må være iverksatt før barnet fyller 18 år. Da tvangstiltak etter fylte 18 år må anses som svært inngripende sammenlignet med tiltak før myndighetsalderen, bør barneverntjenesten være tilbakeholden med å fremme forslag om tvangstiltak overfor ungdom som om kort tid fyller 18 år.
Loven tillater ikke at det fattes nye tvangsvedtak etter at barnet har fylt 18 år. Det følger av dette at plasseringen uten barnets samtykke heller ikke kan forlenges, utover den tid som er fastsatt i det vedtaket som gjaldt da barnet fylte 18 år.
Fjerde ledd
Fjerde ledd stiller faglige og materielle krav til institusjonen. Det er fylkesnemnda som må vurdere hvorvidt institusjonen kan gi barnet tilfredsstillende hjelp med tanke på formålet med plasseringen. Det aktuelle tiltaket må videre vurderes konkret opp mot barnets behov for hjelp. Barneverntjenesten må dermed sende et forslag om bruk av atferdstiltak til fylkesnemnda. Deretter vil nemnda fatte vedtak om bruk av tiltaket, dersom den finner at lovens vilkår på dette punkt er oppfylt.
Kravet om at tiltaket skal vurderes opp mot den enkelte ungdoms behov, medfører at vedtaket må anses å ha gyldighet kun for det tiltaket fylkesnemnda har fattet vedtak om. I praksis innebærer dette at det eksempelvis ikke vil være mulig å foreta flytting fra en institusjon til en annen, med mindre det fremgår uttrykkelig i fylkesnemnda sitt vedtak.
§ 4-24. Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.
Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker
– ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet,
– ved vedvarende misbruk av rusmidler eller
– på annen måte
kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker.Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet skal plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder.
Dersom plasseringen er satt i verk før barnet fyller 18 år, kan tiltak etter første og annet ledd gjennomføres slik som fylkesnemnda4 har bestemt, selv om vedkommende fyller 18 år i løpet av plasseringstiden.
Et vedtak etter første og annet ledd kan bare treffes dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen.
