Barnevernloven § 4-4 med lovkommentar
Bestemmelsen omfatter hjelpetiltak og avløser den tidligere barnevernlovens begrep om «forebyggende tiltak». Utgangspunktet er at hjelpetiltak skal være frivillig, men ved endringslov 7. august 2015 nr. 81 ble det åpnet for å pålegge hjelpetiltak ved enkelte bestemmelser. Dette innebærer at hjelpetiltak kan iverksettes selv om foreldrene skulle motsette seg det. Vilkårene for å pålegge hjelpetiltak er noe strengere enn vilkårene for frivillige hjelpetiltak.
Tiltak etter bestemmelsen kan iverksettes i stedet for eller før et eventuelt vedtak om omsorgsovertakelse. Dersom foreldrene velger å motsette seg et hjelpetiltak, kan barneverntjenesten fremlegge et forslag om pålegg om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse for fylkesnemnda. Hjelpetiltakene kan også finne sted etter at tidligere hjelpetiltak er avsluttet.
Første ledd
Første ledd tar for seg barneverntjenestens ansvar til å gi det enkelte barn råd, veiledning og hjelpetiltak som skal bidra til å gi barnet gode levevilkår og utviklingsmuligheter. Andre punktum ble tilføyet ved endringslov 21. juni 2013 nr. 63, og angir formålet med hjelpetiltak. Meningen er å fremheve ønskede virkninger av hjelpetiltakene. Det fremgår av forarbeidene at det bør legges større fokus på å iverksette «strukturerende» tiltak som skaper varige endringer i familieforholdene. Det presiseres i bestemmelsens andre punktum at formålet skal bidra til positive endringer hos barnet eller i familien.
Andre ledd
Vilkårene for å iverksette hjelpetiltak følger av andre ledd. Dersom barnet har «særlig behov» for et hjelpetiltak, vil det være tilstrekkelig. Terskelen er lavere for hjelpetiltak enn for omsorgsovertakelse. Vurderingen av når bestemmelsen skal komme til anvendelse vil i utgangspunktet bero på en skjønnsmessig vurdering. Imidlertid avgrenses virkeområdet noe av ordlyden «særlig». Dette innebærer i praksis at det enkelte barn må ha et behov utover det barn i alminnelighet vil ha. Det er åpnet for at hjelpetiltak skal kunne anvendes på et tidligere tidspunkt enn ved tidligere lov. Det fremgår av forarbeidene at dette «vil gi muligheter til å kunne forebygge situasjoner som ellers ville gjøre det nødvendig med mer alvorlige tiltak». Det er de samme reglene som gjelder for funksjonshemmede barn som for funksjonsfriske barn. Dette innebærer at det funksjonshemmede barnet må ha et «særlig behov» utover selve funksjonshemmingen, på lik linje som barn i samme situasjon.
Frem til endringslov 21. juni 2013 nr. 63 la barnevernloven frem en ikke-uttømmende liste over enkelte hjelpetiltak som kan benyttes. Disse ble fjernet ved endringsloven, og det fremgår av forarbeidene at det er begrunnet i at listen kunne virke begrensende på barneverntjenestens valg av tiltak. Dette er i samsvar med ønsket om å rette bruken av hjelpetiltak til å bli mer strukturerende og bidra til varige endringer i familien. Det avgjørende ved valg av hjelpetiltak vil likevel uansett være hva som samsvarer med barnets behov.
Hjelpetiltakene som omfattes av andre ledd kan bare iverksettes etter samtykke, det vil si at hjelpetiltakene forutsetter frivillighet. Samtykket må avgjøres av den som har den daglige omsorgen for barnet. Dersom barnet bare bor sammen med en av foreldrene, er det denne forelderen som skal samtykke til hjelpetiltaket.
Tredje ledd
Tredje ledd ble endret ved lov 7. august 2015 nr. 81. Her gis det adgang til å pålegge hjelpevedtak uten foreldrenes samtykke, og eventuelt mot foreldrenes eller barnas vilje. Før endringsloven var terskelen for å gjennomføre slike tiltak svært høy. Det fremgår av forarbeidene at endringen skal bidra til at flere barn og unge får nødvendig hjelp i rett tid, hvilket er i tråd med lovens formål. Videre er endringene på sikt ment å bidra til å forebygge bruk av mer inngripende tiltak på et senere tidspunkt, slik som eksempelvis omsorgsovertakelse.
I tillegg til eksemplene som er nevnt i tredje ledd, kan andre egnede dagtilbud slik som opphold i besøkshjem, leksehjelp, bruk av støttekontakt, fritidsaktiviteter eller andre lignende tiltak. De tilfeller der foreldrene ikke sørger for å tilegne barna norskkunnskaper, er i forarbeidene nevnt som eksempel på når det bør kunne pålegges opphold i barnehage. Disse hjelpetiltakene går under kategorien kompenserende tiltak, der formålet er å redusere belastninger hos barnet og å sikre barnet deltakelse i aktiviteter som andre på samme alder bedriver. Det fremgår av forarbeidene at hvorvidt det skal pålegges hjelpetiltak etter tredje ledd vil bero på en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen skal det vektlegges om barnet vil komme i en lojalitetskonflikt, og hensynet til barnets beste vil som alltid stå mest sentralt. Vilkåret for å pålegge kompenserende hjelpetiltak er at tiltaket må være nødvendig, enten for å sikre barnet «tilfredsstillende omsorg» eller «av andre grunner».
Tredje ledd gir også hjemmel til å pålegge kontrolltiltak i form av meldeplikt og urinprøvekontroll. Det fremgår av forarbeidene at disse tiltakene vil være særlig inngripende i familielivet og den enkeltes privatliv, og at terskelen for å ta de i bruk dermed skal være høy. I tillegg vises det til EMK art. 8 nr. 1 om retten til respekt, privatliv og familieliv, og at inngrep i enkeltpersoners privatliv etter art. 8 nr. 2 må være i samsvar med lov, være nødvendig i et demokratisk samfunn og være forankret i nærmere angitte hensyn. Vilkåret for å pålegge kontrolltiltak er at det er nødvendig for å sikre barnet «tilfredsstillende omsorg». Terskelen er dermed høyere for å iverksette kontrolltiltak enn å iverksette kompenserende tiltak. Terskelen som oppstilles er den samme for kontrolltiltak og tiltak som gjelder omsorgsovertakelse.
Omsorgsendrende tiltak er tiltak som innebærer foreldreveiledning i ulike former. Formålet er å bistå foreldrene til å utføre sin omsorgsoppgaver på en måte som gir positiv utvikling hos barnet. Det er presisert i forarbeidene at det bare skal benyttes tiltak som man med stor sikkerhet vet fungerer.
Tredje ledd åpner etter lovendringen for relativt inngripende bruk av pålagte hjelpetiltak, der vilkårene er noe upresise. Derfor fremgår det av forarbeidene at hjelpetiltak kun kan pålegges dersom de frivillige hjelpetiltakene i første omgang ikke skaper «tilfredsstillende forhold». I utgangspunktet vil det alltid være en fordel at hjelpetiltakene bygger på et samarbeid og frivillighet mellom barneverntjenesten og den aktuelle familien. Dermed vil det ved vurderingen av pålegg av hjelpetiltak være sentralt hvorvidt tiltaket vil bidra til å forbedre barnets situasjon.
Det er kun fylkesnemnda som kan gi pålegg om hjelpetiltak.
Fjerde ledd
Fjerde ledd oppstiller en tidsbegrensning om at hjelpetiltak etter tredje ledd kan opprettholdes inntil ett år fra tidspunktet for vedtakelse. Dersom det er gått et år og foreldrene fremdeles ikke ønsker å samarbeide, kan det tyde på at tiltaket har liten effekt. Det er mulig at unntaket kun gjelder kompenserende tiltak, og dermed gjelder ingen tidsbegrensning for pålegg om opphold i eksempelvis barnehage.
Femte ledd
Det følger av bestemmelsens femte ledd at det kan utvikles hjelpetiltak for barn som har vist, eller er i ferd med å utvikle, alvorlige atferdsvansker, jf. 4-24 første ledd, uten barnets samtykke. Formålet med tiltaket er å redusere barnets atferdsvansker. Vedtak om gjennomføring av slike tiltak kan bare treffes av fylkesnemnda.
Det følger av forarbeidene at formålet med bestemmelsen først og fremst har ment å omfatte muligheten til å gjennomføre multisystemisk terapi (MST). MST beskrives som et intensivt familiebasert tilbud til ungdom med ulike typer atferdsvansker, som er tidsavgrenset fra 3-6 måneder. Tilbudet skal foregå i ungdommens familie og nærmiljø, og tar blant annet sikte på å endre foreldrenes oppdragelsespraksis. Videre fremgår det at MST og andre foreldrestøttende tiltak bør baseres på samtykke fra både barnet og foreldrene. Dette er fordi hjelpetiltak basert på samarbeid og frivillighet som hovedregel vil gi et bedre resultat enn tiltak som gjennomføres mot partenes vilje. Videre er MST et alternativ til institusjonsbehandling, men av langt mindre inngripende karakter.
For å iverksette foreldrestøttende tiltak mot barnets vilje oppstilles det to alternative vilkår. Det ene er at barnet har vist alvorlige atferdsvansker slik det er definert i § 4-24 første ledd og det andre er at barnet er i ferd med å utvikle slike atferdsvansker. Tiltaket kan opprettholdes inntil seks måneder fra tidspunktet for vedtaket.
Sjette ledd
Etter sjette ledd omfatter også tiltakene frivillig plassering utenfor hjemmet, eksempelvis i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Barneverntjenesten kan formidle denne formen for plassering når vilkårene i andre ledd er til stede, og behovene ikke har vist seg å kunne løses etter andre hjelpetiltak. Dette vil bare være aktuelt dersom foreldrene samtykker til plasseringen. Dersom barnet er over 15 år vil det også være nødvendig med samtykket fra barnet selv. I praksis vil imidlertid valgfriheten ikke være like reell. Dersom foreldrene eller barnet ikke samtykker til frivillig plassering, kan barneverntjenesten legge frem forslag om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda.
Leddet må tolkes slik at frivillig plassering må benyttes der foreldrene er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen for barnet. «I lengre tid» byr opp til en skjønnsmessig vurdering av det konkrete forhold, og barnets alder vil være et viktig moment ved vurderingen. Dersom barnet er ungt, skal det mindre til før varigheten av et opphold utenfor hjemmet må betegnes som langvarig. I de tilfeller der oppholdet forventes å bli av lengre varighet, bør barneverntjenesten vurdere om det med en gang skal vedtas å overta omsorgen for barnet.
Det er verdt å presisere at sjette lett andre punktum bare pålegger barneverntjenesten å vurdere hvorvidt det med en gang skal treffes vedtak om omsorgsovertakelse. Selv om vilkårene for frivillig plassering er oppfylt, vil ikke det nødvendigvis medføre at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.
Frivillig plassering etter bestemmelsen her forutsetter videre at det er enighet om selve plasseringen og plasseringsstedet samt innholdet i plasseringen. I praksis innebærer det enighet om spørsmål som samvær mellom barnet og foreldrene, skolegang og eksempelvis hvorvidt barnet skal gå i barnehage.
§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.
Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.
Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien.
Fylkesnemnda kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, beslutte at opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, kan fylkesnemnda gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og urinprøver. På samme vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. De omsorgsendrende tiltak som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlige og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.
Hjelpetiltak etter tredje ledd kan opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. For pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud gjelder ingen tidsbegrensning.
For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak.
Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.
